Hva er «barnets beste»?

På senvinteren i år vedtok Stortinget flere viktige endringer i barneloven. Barneloven regulerer blant annet spørsmål vedrørende barnets faste bosted, samvær med den av foreldrene barnet ikke bor fast hos og hva som er «barnets beste».

Når et parforhold ryker, og det er felles barn inne i billedet, er det en rekke forhold som må avtales mellom foreldrene, herunder disse sentrale spørsmålene.

Hvis foreldrene ikke klarer å bli enige, til tross for gjennomført, lovpålagt megling, må slike saker avgjøres i domstolsapparatet, og dessverre havner stadig flere av dem der. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de viktige endringene som nettopp er kommet.

Forbud mot vold mot barn

Det har hittil vært en viss usikkerhet knyttet til hva slags midler og metoder som det er tillatt å bruke i oppdragelsen – er det lov med en liten «klaps»? Forbudet mot fysisk avstraffelse er gjort absolutt med virkning fra 9. april i år. § 30 er endret, og det er blitt tydeliggjort at barn overhodet ikke skal utsettes for noen form for fysisk vold. 

I tillegg blir det presisert at barn ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.

Mulighet for å idømme delt bosted

Denne endringen trer i kraft 1. juli. Foreldre har hittil hatt muligheten til å avtale en ordning med delt bosted, men loven er gjort klarere på dette punktet, og nå har også domstolene i saker der det foreligger såkalt ”særlige grunner ” fått lovhjemmel til å avsi dom for delt bosted, selv om en av foreldrene motsetter seg dette. Delt bosted behøver ikke å bety det samme som en 50/50 løsning, men innebærer, uavhengig av rettens fordeling,  at begge foreldrene som utgangspunkt har samme avgjørelsesmyndighet når det gjelder alle sentrale forhold og saker som gjelder barnet og som ellers ville vært forbeholdt den forelder som  barnet bor fast hos.

Adgangen domstolene er gitt på dette området forutsettes brukt med forsiktighet, og det vil, i henhold til lovforarbeidene, ikke være aktuelt med dom om delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne alderen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet enn eldre barn. Dessuten forutsetter det vel også at avstanden mellom bostedene ikke er stor, slik at barnet kan fortsette på samme skole og beholde kontakten med venner og kjente i nærmiljøet.

Utvidelse av definisjonen av ”vanlig samvær”

Samvær er en rett barnet har men også en rett den forelder har som barnet ikke bor fast hos, så lenge samvær er til barnets beste. Normalt avtaler foreldrene selv omfanget av samvær på bakgrunn av det de mener er best for barnet. Hittil har barneloven hatt en standarddefinisjon av hva vanlig samvær faktisk omfatter, hvis foreldrene ikke blir enige. Og hvis foreldrene har nøyd seg med å avtale ”vanlig samvær” har dette kun omfattet en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske.

Fra 1. juli er begrepet utvidet til en ”rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst,- jule,- vinter- og påskeferie.

Man bør merke seg at en samværsavtale som er inngått i tråd med den nye definisjonen av ”vanlig samværsrett” vil få betydning for bidragets størrelse, og gi fradrag for samvær etter samværsklasse 3. NAV kan gi nærmere informasjon på dette området.

Varslingsplikt ved planlagt flytting

Fra 1. juli innføres en varslingsplikt for begge foreldrene ved planlagt flytting. Den av foreldrene som vil flytte skal varsle den andre, og varslingsplikten inntrer senest 6 uker før planlagt flyttetidspunkt. Varslingsplikten gjelder begge foreldrene. Den vil gi foreldrene tid og anledning til å diskutere og vurdere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet fremover før flytting gjennomføres.

Den vil dessuten gjøre det mulig for en forelder som motsetter seg flyttingen å ta ut stevning med begjæring om såkalt midlertidig avgjørelse om dette spørsmålet, dersom (samværsforelderen) ikke mener at flytting vil være til barnets beste.

Helsehjelp til barnet

Dagens hovedregel er at begge foreldrene skal være enige om å søke om helsehjelp til barn under 16. år. I enkelte situasjoner kan foreldrene være uenige om hvorvidt barnet skal ha helsehjelp. Etter en fortolkning av barneloven og pasientrettighetsloven, gjaldt ikke hovedregelen nødvendig helsehjelp som måtte regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, slik som behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår etc.

Lovverket er endret dit hen, at det også er tilstrekkelig med en forelders samtykke der kvalifisert helsepersonell mener det er nødvendig med helsehjelp for at barnet ikke skal ta skade. Dette forutsetter imidlertid delt foreldreansvar. Med kvalifisert helsepersonell menes i første omgang barnets lege, tannlege eller psykolog. Vedkommende må utøve et konkret skjønn. Både skade av somatisk og psykisk art vil være omfattet.

Skadebegrepet vil derfor også omfatte tilfeller hvor det er viktig at barnet får snakke med psykolog.