IRRITERT: Lederen av rådet for funksjonshemmede i Bydel Frogner er ikke imponert over det han mener er en stigamtiserende og feilaktig behandling av funskjonshemmede på boligmarkedet.
Lei av at gravide og rullestolbrukere får skylden for dyre boliger
Rudolph Brynn mener funksjonshemmede blir stigmatisert på boligmarkedet og får skyld for høye boligkostnader.
- Av:
- Anne Marie Huck Quaye
- Publisert
- 08.09.2012 06:00
- Sist oppdatert
- 10.09.2012 16:18
Universell utforming
- Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design»
- Det finnes svært ulike beregninger av hvor mye en såkalt universelt tilpasset leilghet koster. Studentsamskipnadens rapport knyttet til Teknisk forskrift 2010 konkludere med et estimat på rundt 132 000 kroner i økte boligutgifter for tilgjengelighet, mens Sintef sin rapport fra 2012 konkluderer med mye lavere tall; 50 000 ekstra per bolig.
- Kommunal og regionaldepartementet vil redusere kravet til universell utforming for nye studentboliger fra 100 % til 20 %, noe som ikke Rådet for Funksjonshemmede på Frogner ønsker.
- Rådet for Funksjonshemmede har skrevet en uttalelse om saken som kan leses i sin helhet på dittoslo.
FROGNER: Lederen i Rådet for funksjonshemmede på Frogner er ikke særlig begeistret over hvordan funksjonshemmede blir beskyldt for økte boligkostnader, hovedsaklig av byggherrene Selvaag Bolig og Obos.
Amdinistrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann, har ved gjentatte anledninger ytret seg i media mot utforming av småleiligheter med universell utforming, og prisen på slike leiligheter har blitt feilaktig estimert til over 200.000 ekstra i byggeutgifter
Kostnader
– Jeg er lei av at vi bare snakker om kostnader ved funkjonshemmede, sier Brynn. Han forteller videre at feilaktige tall og informasjon om hvor mye det koster å bygge for å oppfylle de lovpålagte kravene om Universell utforming, florerer.
– Det blir alltid fokusert på rullestolbrukere og kostnader, og det som er blitt et begrep, «rullestol-krav», sier den irriterte Brynn.
LES FLERE SAKER OM BOLIG I OSLO HER
Ikke bare rullestol
Såkalt universell utforming er et begrep som gjelder for så mange flere enn de som bruker rullestol.
– Det kan være en gravid kvinne med bekkenløsning, en som har et brukket ben folk med barnevogn eller eldre med rullatorer, presiserer Brynn. I rapporten Fra Sintef, «Ikke så dyrt likevel», kommer det fram at man i gjennomsnitt kommer unna med under 50.000 kroner i ekstra utgifter for å utforme leilgheter etter kravet til universell utforming, det vil blant annet si med «snuplass» foran toalettskålen på badet.
– Hvis man i tillegg til å få tallene riktige heller valgte å fokusere på at det er snakk om en investering i framtida, så hadde det vært bedre, sier Brynn. Han påpeker at vi alle skal bli gamle, og at boliger som er tilpasset til ulike funksjonshemminger da bør stille sterkt.
– Da vil de 50.000 ekstra kronene være lite i forhold til prisen på en sykehjemsplass på rundt 600.000, sier Brynn.
Brynn er også bekymret for funkjonshemmede studenters framtid på boligmarkedet, når kravene om universell utforming minker.
– Det betyr at mange studenter blir isolert, ikke kan besøke andre, eller gjøre noe. Brynn mener også at man bør snu problemene og gjøre det til en utfordring.
– Her har man sjanser for innovative løsninger, mener han.
– Koster 200.000
Baard Schumann i Selvaag Bolig mener det er urettferdig at unge uten funksjonshemming må betale for økte boligkostnader.
– Jeg er ikke motstander av kravene til universell utforming, men det er et stort problem i forhold til mindre leiligheter. De blir forholdsvis mye dyrere, for de må bygges større. Da blir det dårligere leiligheter av det, sier administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann.
Han forteller videre at det koster mellom 150.000 til 200.000 kroner ekstra å bygge såkalte tilpassete boliger. Schumann mener at rapporten til Sintef som konkluderer med en helt annen prislapp, rundt 50.000 kroner, er et bestillingsverk fra Kommunal- og regionaldepartementet.
– Vi vet hvor mye dette koster i praksis, sier han.
– Jeg forstår at rådet for funksjonshemmede ønsker at sine medlemmer skal ha tilgang til alle leiligheter, men det vil gå utover unge som etablerer seg, for vi blir nødt til å øke prisene, sier Schumann
– Skjønner du at funkjonshemmede føler seg stigmatisert på boligmarkedet?
– Det ser jeg, og det har jeg full respekt for at de gjør. Men hva med alle de unge som skal etablere seg og som ender opp med å betale flere hundre tusen mer? spør Schumann.
Han poengterer at det er de små leilighetene på under 50 kvadratmeter som er den største utfordringen når det gjelder krav om universell utforming.
