ROTEKTE GJENBRUK: : Med litt hjelp fikk Ole Rosén-Lystrup bukt med rota som av en eller annen grunn havnet i innsjøen Øyeren. Mest sannsynlig ender den opp som sofabord.
Ola lager møbler av røtter og drivved
Ole Rosén-Lystrup ble så glad da han fant en vasstrukken rot i fjæra at han dro den opp til bilen, lempet den opp på biltaket og kjørte hjem.
SELVLAGET SOFABORD: : Det hele startet med dette bordet av drivved. Familien Rosén-Lystrup hadde kjøpt et IKEA-bord som ikke funket, og bestemte seg for å lage et selv. Dermed var grunnlaget lagt.
En sympatisk trend
Kirsten Visdal, innehaver av interiørbutikken Kvist og kvist-visdal.no, sier at det ikke er vanskelig å lage ting av drivved og gammelt trevirke.
– Men gjør det så enkelt som mulig. Du må ikke forkludre møbelet du lager med kompliserte detaljer. Det beste resultatet får du nemlig når du spiller på lag med naturen. Og ikke finn på å bruke lakk på gammelt trevirke. Bruk olje eller voks, råder Visdal, som også jobber som interiørstylist.
Hun kaller gjenbruk en sympatisk trend. Selv har hun flere gjenbruksting i butikken, blant annet en gammel krakk fra Kina og reoler laget av gjenbrukt og solid trevirke fra Italia.
– Det er positivt at folk omgir seg med noe de har laget selv eller finner nytteverdi i en gammel gjenstand. Men jeg må innrømme at jeg er blitt litt lei av ting av såkalt «drivved» og grove spisebord du får flis i fingeren av. Det er bra hvis det er autentisk og har god funksjonalitet, men det har gått inflasjon i ting som ser gamle og brukte ut. De kjipe kopiene ødelegger for den sjelen som er i ekte varer, mener hun.
Toppsaker
Øker mest i byen
Leilighetseiere i Søndre Nordstrand har større grunn til å smile enn noe annet sted i byen.
Pågrepet i væpnet politiaksjon
Elevene ble holdt inne mens bevæpnet politi søkte etter en mann ved skolen.
Rota kan snart ligge på rygg på et stuegulv – med en glassplate festet til sine «tentakler».
– Jeg ser for meg at det kan bli et kult sofabord av denne. Undersiden av rota ser jo ut som et hjerte eller en lunge eller noe sånt. Det er skikkelig rått, sier han til kona, Thilde Rosén-Lystrup.
Drivvedsamler
Drivvedsamleren er ivrig og lett andpusten etter å ha fått den tunge rota ned fra biltaket utenfor familiens hytte og hjem på Enebakkneset i Akershus, rett ved innsjøen Øyeren.
– Den blir veldig fin, sier hun om rota som hadde skylt i land på en liten strand like ved hytta.
Sammen driver ekteparet nettstedet drivved.no. De lager møbler og andre gjenstander av røtter, greiner, drivved og eldgamle planker. Hun er den mest kreative, han den mest nevenyttige.
Lager på bestilling
Det meste av drivveden finner de når familien på fire går langs innsjøen. Fine emner av tre kan riktignok være hentet fra hvor som helst.
Under hyttas terrasse ligger en grånet rot – i form lik et gigantisk rumpetroll – som de hentet ved Molde da de var på bilferie i fjor sommer.
Den fungerer foreløpig som leketøy for de to sønnene, Ford August (4) og Færder Louis (2). Rota kan være en hest, en seilskute eller et farlig vesen de må nedkjempe.
– Siden jeg var liten har vi drevet og sanket drivved her. Vi laget ting av det eller lekte med det. Guttene synes også det er morsomt å leke med røtter som ser ut som monstre, forteller interiørarkitekt Thilde Rosén-Lystrup.
Tomta fylt med drivved
Hun arvet hytta av sin mormor for ti år siden. I dag er hyttetomta fylt med drivved og annet trevirke som skal bli til bord, stoler, benker, pyntestiger, lysestaker, skapfronter, speilrammer, knaggoppheng og ellers det kundene måtte ønske.
– Vi jobber utendørs – og bare i godvær. Dette er en familiegreie, barna skal få være med når vi holder på å lage ting. Det startet egentlig som en hobby, ting vi ville lage til oss selv. Så tok det plutselig av.
– Nå lager vi stort sett bare gjenstander på bestilling, men det kan ta litt tid å finne riktige materialer, understreker Ole Rosén-Lystrup.
Gammelt og godt
Ikke alt de bruker er funnet i strandkanten. Noe henter de fra gamle hus og uthus som har falt sammen og er i ferd med å gå i ett med naturen.
– Jeg spør gårdeierne om å få hente bordkledning og annet tømmer fra sammenraste trebygninger her i området. De fleste synes det er greit fordi jeg rydder opp ting de likevel skal fjerne og kaste, forteller han.
De tykke og solide plankene er imidlertid perfekte for familiens utvidede hobby. Han mener det gamle trevirket har sin egen sjarm og sjel.
– I tillegg var det virkelig bra kvalitet på bordkledningen og tømmeret de brukte før i tiden. Når jeg sager i det, er treverket som regel ferskt og kompakt. Det er ofte bedre enn det nye du får kjøpt i dag, sier han.
Gjenbruk er poenget
Gjenbruk er selve poenget med gjenstandene de lager. De skal være røffe i stilen, enten bare litt behandlet eller helt ubehandlet.
– Det kommer an på hva jeg lager. Jeg skal lage en kjøkkenbenk nå, og den må naturlig nok behandles en del for å unngå flis. Det skal jo være mulig å lage mat på benken.
– Andre møbler kan være helt ubehandlet. Det er uansett noe spesielt med treverk som er like fint selv om det er 200 år gammelt, synes han.
– Eller greiner som er beverspiste, legger hun til.
