Ikke på autopilot

I Kimberly Peirces «Boys Don’t Cry» (1999) spilte hun snaufrisert guttejente. I Clint Eastwoods «Million Dollar Baby» (2004) spilte hun hardtslående bokseberte.

Men når Hilary Swank gjør entré på et snobbete London-hotell, ligner hun ikke mye på rollefigurene hun fikk sine to Oscar-statuetter for.

Sterk kvinne

Slank, sminkesmukk og Chanel-drapert starter hun med å snakke varmt om Amelia Earhart, nøkkelpersonen i Mira Nairs ferske biografiske drama (DVD-lansering 26. mai).

– Hun var et sjeldent menneske, sier Swank.

– Hun var så forut for sin tid. Hun ville vært det samme hvis hun hadde vært blant oss i dag. Hun unnskyldte aldri at hun var den sterke kvinnen hun var, unnskyldte aldri at hun levde som hun gjorde.

Flytimer

Earhart ble verdensberømt da hun fløy solo over Atlanterhavet i 1932. Dermed ligger det i kortene hvordan Swank forberedte seg til innspillingen.

– Noe av det viktigste var å lære seg å fly. Du kan ikke framstille Amelia Earhart uten å mestre det. Jeg ble helt oppslukt.

– Betyr det at du er lisensiert pilot nå?

– Nei, av forsikringshensyn fikk jeg ikke gå opp alene. Det ville vært for dumt å styrte under oppladningen til en slik film.

Fallhøyde

– Du har tolket faktiske personer før – medfører det ekstra press?

– Ja, helt klart, for alle har en idé om hvordan de var. Det gjelder ikke minst Amelia, siden hun til de grader var et ikon. Da blir det spesielt utfordrende.

– Hva med Oscar-utmerkelsene dine – har de gjort fallhøyden større?

– Vel, jeg tror det viktigste er forventningene du har til deg selv. Det er ingenting som blir perfekt, vet du. Når jeg ser «Boy’s Dont Cry» og «Million Dollar Baby», ser jeg feilene, ser hvor jeg kunne prestert bedre. Jeg har fortsatt mye å lære, og ingen planer om å hvile på laurbærene mine.

Produktiv

Det siste er helt tydelig. I tillegg til «Amelia» rakk Swank også å få ferdig «Betty Anne Waters», «The Resident» og «Nicholas North» i fjor. Samtlige filmer kan ventes innen 2011.

– Vanligvis liker jeg å gjøre kun én film i året. Opptakene tar gjerne noen måneder, prøvene det samme, og så må du på veien for å promotere den. 2009 var et eksepsjonelt travelt år.

– Pleier du å ta med skikkelsene dine hjem?

– Vet du hva – jeg har lært at det smarteste er å la dem bli igjen på settet. Hvis du har dem med deg hele tida, i helgene og sånt, blir du sprø til slutt. Jeg tror det er av den grunn mange skuespillere går fra forstanden. Jeg fleiper ikke.

– Hva gjør du for å holde beina på bakken selv?

– Jeg har gode venner rundt meg. Takket være min familie og bakgrunn tar jeg ingenting for gitt. Jeg tror det handler om aldri å glemme hvor du kom fra.

For seriøs?

Swank har aldri lagt skjul på at hun vokste opp i enkle kår.

– Jeg hadde tak over hodet og mat på tallerkenen, så det var ikke entydig negativt å være «fattig», forteller hun.

– Det negative var å lære om klasseforskjeller i så ung alder. Jeg opplevde at foreldrene til vennene mine nektet dem å leke med meg. Det er tøft når du er seks.

Seriøsitet

– Tilbake til «Amelia» – har du, som kvinne i en mannsdominert bransje, erfart vansker med å bli tatt seriøst?

– Jeg tror ikke det er problemet mitt!

Swank ler så flaskevannet triller.

– Når folk møter meg, regner de ofte med at det vil bli intense greier. Jeg kan i grunnen forstå det òg, gitt filmografien min. Nei, problemet mitt er heller at jeg blir tatt for seriøst.