Staselig: Det passer godt å bære bunad på 17. mai, på julaften, i konfirmasjoner, i bryllup og i lignende festlige sammenhenger.
Dametekke livet ut
De kvinnelige blikkene slipper ikke taket på menn ikledd bunad.
Mer pop i byen: MER POP I BYEN: Mannsbunadene har lenge vært på sidelinjen sammenlignet med damebunadene, men er blitt mye mer populære de siste 10-15 årene. Jo Risløv (nærmest) har sognebunad, og Stefan Rasmussen har gudbrandsdalsbunad.
Lett på tå: Anders Saxhaug (66) kan mer enn å designe smykker. Her danser han sangdansen «Jentelokken», iført sin bunad fra Rennebu og Meldal i Sør-Trøndelag.
Folkedans: Jo Risløv (30) er med i leikarringen til Bondeungdomslaget i Oslo. Det er også jevngamle Karolina Brändström (t.v.), som har en bunad fra Hede i Härjedalen.
Knappeknepping: Vesten har ofte mange knapper, enten i tinn eller sølv. Mange begynner med tinnknapper, og bytter dem etter hvert ut med de litt dyrere sølvknappene.
Skreddersydd: Jo mer av bunaden som er håndsydd, jo dyrere blir den. Knapphullene, for eksempel, blir mer forseggjort når de er sydd for hånd.
Strømpeholder: Hosebåndene er gjerne fargerike, som disse i nasjonalfargene rød, hvit og blå. Båndene er knyttet rundt ullstrømpene for å holde dem på plass på leggen og under nikkersen.
Fakta
- Bunad er et norrønt ord som betyr klær eller utstyr til huset. Består av ordene «bu» (å bo) og «nad» (endelse som i norrønt språk ble brukt til å danne substantiver av verb eller adjektiver).
- I dag brukes dette som definisjonen på en bunad: En moderne fest- og høytidsdrakt som har sitt opphav i en tradisjonell draktskikk.
- Ingen bestemmer hva som er en bunad eller hvem som kan bære den. Den bør imidlertid ha en viss tilknytning til en tradisjonell, norsk klesskikk eller tradisjonsmateriale.
- Privatpersoner, husflidslag og organisasjoner kan ha rettighetene til en bunadsdesign.
- De fleste bunadene bygger på gammelt folkedraktmateriale fra førindustriell tid, men i varierende grad.
- Bunadene har geografisk tilhørighet, og det finnes bunader fra hele landet. Det finnes om lag 450 bunader for kvinner og rundt 200 mannsbunader.
- Bunadene kan ha i seg stiler fra ulike perioder, for eksempel empire, rokokko og renessanse. To eller flere stiler kan være synlige i én og samme bunad.
– Kvinner synes det er veldig fint med menn som har på seg bunad, uansett hvor den er fra. Jeg tror også menn i bunad merker at de får mye positiv oppmerksomhet. De lyser opp og blir tydelig stolte når de får på seg festdrakten, forteller Cecilie Eskild ved Heimen Husflid, butikken til Bondeungdomslaget i Oslo.
Fra mor
Jo Risløv (30) viser med glede fram sin flittig brukte sognebunad. Den består av svart nikkers med hvite sokker og fargerike hosebånd, rød vest og hvit jakke, sølvknapper, mansjettknapper, halsknapper og svarte sko med spenne.
– Denne har moren min laget til meg. Jeg fikk den for sju-åtte år siden, og skal bruke den så lenge den henger på, forsikrer Risløv.
Om noen dager skal den på igjen når han skal feire 17. mai.
Flere i mannsbunad
En mannsbunad koster fra 16.000 til 40.000 kroner, avhengig av hvor i landet den kommer fra og hvor mye av den som er sydd for hånd. Det er med andre ord en dyr investering – om du ikke syr festdrakten selv eller kjenner noen som gjør det for deg.
Men til gjengjeld går ikke bunaden av moten slik andre klesplagg har en tendens til å gjøre, påpeker Cecilie Eskild.
– Bunad er det motsatte av bruk-og-kast. I tillegg får du kvalitet for pengene, både med tanke på stoffet og håndarbeidet. Du kan få sydd bunaden inn eller ut etter behov, og du får et antrekk som kan brukes til mange festlige anledninger i løpet av året, sier bunadspesialisten.
Historie
Eskild, som leder forretningsutviklingen ved husflidsbutikken, har jobbet med bunader i 16 år. I løpet av disse årene har hun sett at stadig flere menn skaffer seg en bunad. De velger som regel en bunad fra den kanten av landet de er fra eller føler sterkest tilhørighet til.
– På 1980-tallet var det litt rart og sært for menn å bruke bunad. I dag er det staselig og kjekt. Jeg tror det henger sammen med at bunadene er fine, men også at klesdrakten har en historie og en geografisk tilknytning. Den tilknytning vil mennene vise fram, sier hun.
Bevarer
Bunadene er i større eller mindre grad basert på folkedrakter, ofte fra før industrien kom til landet. Folkedraktene var det folk gikk med i Norge i gamle dager, og innbefatter hverdagsklær, helgeklær og kirkeklær.
– Snitt og stoff var ofte helt likt, men de nysydde klærne var til finbruk. Når de ble gamle og slitte, gikk de over til å bli hverdagsantrekk, forteller formidlingsansvarlig Camilla Rudrud ved Bunad- og folkedraktrådet på Fagernes.
Rådet jobber blant annet med å bevare og formidle kunnskap om folkedrakter og å registrere plagg. I dag rommer arkivet cirka 70.000 registreringer fra hele landet.
Moteløver
Arkivmaterialet avslører blant annet at norske menn var mer motebevisste enn kvinnene i århundrene fram til 1900-tallet.
– Mennene var moteløver, mens kvinnene var mer tradisjonelle, forteller Rudrud.
Det hadde sammenheng med at det var mennene som reiste ut, på fiske eller i annet arbeid. Da tok de med seg hjem moter fra andre kanter av landet, eller fra land som Danmark, Tyskland, Nederland og England. Og de ville gjerne få sydd drakter med innslag av ting de hadde sett eller kjøpt. Moteinnslagene kunne vises i ornamenter, snitt, hatteform eller ulike typer pynt.
Militæruniformer
Mange folkedrakter for menn – som i dag er bunader – hadde militæruniformer som forbilder.
– På 1800-tallet kom jakkeslag og høye jakkekrager på moten. Det stammer fra de uniformene som ble brukt under Napoleonskrigene, som mange nordmenn deltok i, forteller Camilla Rudrud.
Det er neppe Napoleon de fleste tenker på når de skal kjøpe seg en bunad. Skal man bruke tusenvis av kroner på en drakt man skal kle seg i tre-fire dager i året, må man derimot vurdere kvaliteten nøye.
Kopisydd
En bunad skal ha ullkvalitet av ypperste klasse, laget av fargeekte garn. Broderingsteknikker og hvordan bitene er montert sammen er også viktig, opplyser daglig leder Kjersti Aanerud Hamre i Heimen Husflid.
– Vi får en del henvendelser fra folk som trenger hjelp til omsying av bunader de har kjøpt av bedrifter som får dem kopisydd i Kina eller Thailand. Ved å se på hvordan bunaden er sydd på vrangen, kan vi finne ut om det er gjort av en person med forståelse for hvordan en bunad skal monteres. Noen ender dessverre opp med dårlige bunadkopier – uten riktig passform og med ull som farger av, forteller hun.
Det er jo ikke noe særlig når man har kjøpt en drakt man skulle feire 17. mai i for resten av livet.
