Knesetting: Raymond Kåsereff tar sønnen Vetle på kne, vedkjenner seg farskapet og gir sønnen navn foran moren Oda S. Bjerkenes.
En norrøn dåpstid
Et alternativ til kristen dåp er å gå tilbake til norrøn tid og knesette barna sine.
Far og sønn: Raymond Kåsereff og sønnen Vetle utfører det førkristne knesettingsritualet.
Til lykke: En nylig knesatt Vetle mottar lykkeønskninger, assistert av pappa Raymond Kåsereff og mamma Oda S. Bjerkenes.
Familie: Sandra Kåsereff, Gunn og Roy Lundseide hadde ikke hørt om knesetting før, men synes det er fint å bli invitert til begivenheten.
Vetles knesetting: Familie og venner står i en sirkel rundt lille Vetle under knesettingen.
Knesetting
- Knesetting er et norrønt ritual fra førkristen tid. I en knesetting får barn navn og blir tatt opp i slekten.
- Mor holder barnet fram foran far og ber ham om å erkjenne farskapet med familie som vitner. Faren setter så barnet på kneet. Da er barnet tatt opp i ætten. Til slutt bærer moren barnet rundt blant familie og venner.
- Det følger ingen religiøse forpliktelser med knesetting. Det er kun en rite som markerer en persons sosiale introduksjon.
- Dåp i Norge
- Antallet døpte av den totale mengden fødte barn er nedadgående. I 2007 ble 42.916 av 58.459 barn døpt. Dette antallet utgjør 73,4 prosent. I 2008 sank antallet til 70,4 prosent.
- Navnefest er Human-Etisk Forbunds alternativ til dåp. I 2007 ble det arrangert navnefest for 2129 barn. I 2009 var antallet 2294.
- (Kilder: Human-Etisk Forbund, SSB, Den norske kirke, Wikipedia)
Det er en tidlig vårettermiddag i Østmarka utenfor Oslo. Inne i skogen står en sirkel av mennesker.
I midten av sirkelen holder en kvinne opp et spedbarn foran en knelende mann. Kvinnen spør om mannen, i familie og venners nærvær, vedkjenner seg farskapet.
Norrøn interesse
Det førkristne ritualet knesetting har blitt vekket til live. Oda S. Bjerkenes og Raymond Kåsereff er paret som har valgt knesetting for å markere sønnen Vetles innlemmelse i familien og livet.
Raymond bekrefter at interesse for det norrøne har bidratt til parets valg.
– Knesettingen er en markering av at vi har en sønn, Vetle, og at han er en del av familien. Vi ønsket noe annet enn en tradisjonell kristen dåp. Det har selvsagt med en fascinasjon for det norrøne å gjøre, og at vi ønsker et fokus på at vi hadde tradisjoner her i landet før også.
Annerledes
En trygg og tradisjonell dåp appellerte ikke til de nybakte foreldrene. Oda Bjerknes ble inspirert til å gjøre noe annerledes i fjor sommer.
– Da var jeg i en vanlig dåp. Jeg var uenig i det kristne synet på barna. Så kom vi over knesetting og fant ut at det var et alternativ vi kunne like.
Gro Steinsland er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Knesettingen var den førkristne riten som gjorde småbarn til sosiale individer med rettigheter, ifølge Steinsland.
– Knesetting var den sosiale fødselen i førkristen tid. Det var da barnet ble tatt opp i slekten. Etter knesettingen var barnet sosial født, og ingen kunne gjøre det noe uten å rammes av loven.
Gjennomtenkt
Etter kristningen av Norge overtok dåpen for knesettingen som selve innlemmelsen av nye mennesker i fellesskapet.
– Det har alltid vært bruk for riter i samfunn. Riter markerer hendelser i enkeltmenneskers liv som også berører fellesskapet, slik som ekteskap, død og ikke minst det å ønske et nytt menneske velkomment, sier Steinsland.
Fascinasjon for norrøn kultur var bare én av årsakene til at knesetting, og ikke dåp eller navnefest, ble Vetles introduksjon til fellesskapet.
For Oda og Raymond skyldes knesettingen også et ønske om å ta bevisste valg. Oda mener for mange lener seg på tradisjonen uten å tenke gjennom hva det faktisk innebærer.
Tendens i tiden
– Vi ønsker litt mer bevissthet rundt dette, og velger å ikke døpe Vetle i og med at vi ikke er kristne. Hva han selv velger senere i livet, er helt opp til ham.
Otto Krogseth er professor i religionshistorie. For ham er gjenopplivingen av gamle ritualer en del av et større bilde.
– Mange har sett at de store historiene etter andre verdenskrig, som kvinnefrigjøringen og velferdssamfunnet, ikke nødvendigvis har gjort folk lykkeligere. Derfor har pendelen svingt andre veien siden 1970. Religion og riter har igjen fått en mer fremtredende plass.
Sendes rundt
Selve knesettingen nærmer seg slutten. Vetle har sittet på fanget, fått navn og er blitt tatt opp i slekten. Med seg har han også fått formaninger fra faren sin.
Nå sendes Vetle rundt i sirkelen, og hver og én av familie og venner ønsker ham lykke til med livet.
Seremonien er av relativ enkel karakter sammenlignet med viraken rundt tradisjonell dåp eller navnefest. Tante Sandra Kåsereff synes ikke knesetting er spesielt mystisk, selv om hun ikke kjenner ritualet fra før.
– Vi er nå ellers åpne for alt av trosretninger og ritualer, så hvorfor skulle knesetting være noe annerledes? Jeg synes det er hyggelig at familien er invitert med på markeringen.
