SJEFEN: : «Cringe»-fenomenet kom til London med den amerikanske skribenten og redaktøren Sarah Brown, som her hygger seg sammen med publikum.
Her skjenkes øl og fjortisfantasier
På «Cringe»-aften i London er begeistringen stor når de dypeste dagbokhemmeligheter kommer fram i publyset
FJORTISFANTASIER: : Alice Green er en av dagbokskribentene som øser av egne pubertetsfantasier på London-puben The George.
PUB: The George.
Om «Cringe»
* Oversettes med å «krype sammen» eller «krympe seg»
* Poenget er at deltagerne leser fra egne dagboknotater – jo pinligere, jo bedre
* Bredte om seg som fenomen i New York fra 2005
* Dukket opp i London i 2007
* Sarah Brown redigerte i fjor antologien «Cringe: Toe-Curlingly Embarrassing Teenage Diaries, Letters and Bad Poetry»
* For «Cringe»-programmet i London, se http://queserasera.org/cringe.html
Betrodd til dagboka
«Du vet ikke hvor stort dilemma det er for en 12-åring som føler seg som 18.»
«Jeg tror pappa har lest dagboka mi. Hvordan kan han ellers vite så mye om livet mitt, når mamma er så intetanende? Han har influensa, med 40 i feber. Jeg håper han dør.»
«Jeg er ikke interessert i ham eller noe sånt. Men jeg ville sagt ja hvis han hadde invitert meg ut.»
«Forresten, Lucy er en større tøs enn meg. Hun fikk 17 stemmer som 'årets tøs'. Jeg fikk bare 16.»
(Dagbokutdragene er fra antologien «Cringe: Toe-Curlingly Embarrassing Teenage Diaries, Letters and Bad Poetry».)
Toppsaker
Øker mest i byen
Leilighetseiere i Søndre Nordstrand har større grunn til å smile enn noe annet sted i byen.
Pågrepet i væpnet politiaksjon
Elevene ble holdt inne mens bevæpnet politi søkte etter en mann ved skolen.
I en smekkfull pub i London-gata The Strand står en ung dame og øser av sine freskeste fjortisfantasier.
– Denne inneholder virkelig pinlige saker, advarer Silvia Crompton og blar opp i nok et slitent dagbokbind.
Snart gir hun seg til å skildre gutter hun var forelsket i, hvordan hun drømte om å bli berømt og beryktet forfatter – og ikke minst da hun lærte selvforsvar på skolen.
– «Når du blir voldtatt, må du ikke glemme å stikke dem i øynene», resiterer Silvia – og publikum ler så pintglassene triller.
Miserabelt
«Cringe» ble et fenomen i Brooklyn, New York, midt på 00-tallet. Til England kom det med skribenten og redaktøren Sarah Brown.
– Alle var vi miserable som tenåringer, forklarer hun etter nok en suksess-sesjon på den ærverdige puben The George.
– Enten du var opptatt av pop, religion eller mer nerdete greier: Alle var på samme nivå og skrev om de samme tingene, selv om vi ikke visste det da. Desto mer befriende er det å kunne flire av seg selv nå, fortsetter Sarah.
I fjor publiserte hun en antologi med de artigste anekdotene fra begge sider av Atlanteren.
Stand-up
Det er ikke fritt for at det er en overvekt av kvinner i lokalet. Som tilhører synes Graham Baird det er helt ok.
– Dette var kjempegøy. Ekstra morsomt er det å få oppleve menneskene bak historiene, istedenfor å lese dem selv. Det blir på en måte litt som stand-up-komedie, konstaterer han.
Mindre morsomt blir det ikke av at Rowena Chipchase etter hvert har inntatt podiet som kveldens første uannonserte innslag. Tvilsomme stevnemøter og smakløse kyss er blant ingrediensene der i gården.
– Vi får liksom barnets perspektiv med den voksnes perspektiv i tillegg, analyserer Graham fra krakken sin.
Tør ikke
Bakerst i retning baren sitter kompisene Mallory Brand og Georgina Jarvis med en skvett vin. Georgina har sine nedtegnelser fra 1994 til 1998 med i veska. Én av sidene prydes av den smukke irske fotballspilleren David O’Leary.
– Jeg likte faktisk ham. Venninna mi foretrakk Ryan Giggs, humrer Georgina når fotografen lurer.
Dele dagbøkene med resten av forsamlingen vil hun imidlertid ikke.
– Jeg er visst fortsatt for selvbevisst. Kanskje tør jeg neste gang, sier hun.
Ingen er kule
Ifølge impresario Brown er det ingen grunn til å være beskjeden på «Cringe»-fronten.
– Her er det ingen som later som om de er kulere enn andre. Du må bare våge å drite deg ut, sier hun, før hun skysser de siste gjestene ned trappa og ut i vårnatta.
– Det ser ut til at vi er i ferd med å vokse fra stedet. Det er jo fabelaktig.
