SORTERING: Det er ikke vanskelig å kildesortere. Det gjelder bare å finne et system som fungerer, mener leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Slik kvitter du deg med jula
Dette gjør du når hjemmet flyter over av papir, plast, flasker og annen emballasje.
Tips til kildesortering
- Se etter pantemerket og pant alt. For eksempel kan både gløggflasker, isteflasker og saftflasker pantes.
- Alle lyspærer og lysrør skal leveres som farlig avfall eller elavfall (EE-avfall).
- Alt det har gått strøm gjennom, skal leveres som elavfall (EE-avfall).
- Plastemballasje skal være ren og tørr før den leveres. Skyll i kaldt vann, eller i oppvaskvannet du allerede har.
- Tilgriset papp og papir må kastes i restavfall.
- Husk at sjokolade-«papir» ofte er plastemballasje.
- Sjekk sortere.no hvis du lurer på hvordan du skal kildesortere der du bor.
Returtall 2010
Så mange prosent av ulike materialer ble totalt gjenvunnet i 2010. Tallet inkluderer energiutnyttelse, der varmen fra avfallsforbrenning blir brukt til fjernvarme og elproduksjon. Tall for 2009 står i parentes.
- Glassemballasje: 90 prosent (90 prosent)
- Metallemballasje: 67,4 prosent (68 prosent)
- Plastemballasje: 89,9 prosent (84 prosent)
- Emballasjekartong: 90,7 prosent (84 prosent)
- Drikkekartong: 87 prosent (80 prosent)
- Bølgepapp: 99 prosent (97 prosent)
– Det viktige er at gavepapir skal i restavfall, ikke i papirsøppelet. Gavepapiret er innsatt med miljøgifter og andre stoffer som forurenser restpapiret dersom du kaster gavepapiret sammen med dette, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
I to stråkurver i stua kaster familien Haltbrekken henholdsvis papir og plast. Kurvene tømmes en gang i uka. Metall- og glassemballasjen står i kjøkkenbenken, der en pose til spesialavfall også har fått plass.
Gode vaner
– Jeg tror de fleste er flinke til å kildesortere så lenge det legges til rette for det. Og det gjør det i stadig større grad, sier Haltbrekken.
Norge er på europatoppen i kildesortering og gjenvinning. Åtte av ti kildesorterer, forteller daglig leder Nancy Sand i retursamarbeidet Loop. Stiftelsen Loop er opprettet av returselskapene og jobber for at folk skal bli enda flinkere til å kildesortere.
Når søppelet i løpet av juletidas gave- og matgilde tårner seg opp, er det viktig å holde på de gode kildesorteringsvanene, mener Sand.
– De fleste både panter, kildesorterer og besøker gjenvinningsstasjoner. Men vi er ikke like flinke i jula og ved andre selskapeligheter, når det er mye folk og ting skal gå fort. Kanskje krever det litt mer planlegging, slik som å ha en ekstra eske klar, sier hun.
Og har du fått et julekort med lyd? Husk at det verken er papir- eller restavfall, men elavfall.
PÅ VEIEN: Leder Lars Haltbrekken i Norsk Naturvernforbund kildesorterer på vei til jobb.
Sparing
Ved å kildesortere skiller vi ut rene materialer som er lettere å gjenvinne. Det krever også mindre energi å gjenvinne enn å lage noe helt nytt, i tillegg til at vi sparer naturressurser som trær og olje.
– Det krever for eksempel mindre energi å gjenvinne papir enn å lage nytt fra tre, sier Sand, som har dette forslaget til nyttårsforsett:
– I 2012 skal jeg slå naboen i kildesortering.
ENKELT OG GREIT: To kurver: én til papir og en til plast.
Rent og tørt
Hvor flink Haltbrekkens nabo er til å kildesortere, vites ikke. Men på kjøkkenbenken hos naturvernlederen står flere yoghurtbegre klare til å finne veien til kurven for plast.
– Plastavfallet skal være rent og tørt. Er emballasjen i utgangspunktet veldig skitten, kan det derfor lønne seg å tenke seg om en ekstra gang før du vasker den, forklarer Haltbrekken.
– Plastikken må skylles i kaldt vann, ellers går vinninga opp i spinninga. Må du bruke varmt vann for å få det rent, bruker du mer energi på det enn det du sparer på å kildesortere. Da er det bedre å kaste det i restavfallet, sier Haltbrekken.
KALDDUSJ: Yoghurtboksen blir ren og klar for plastkurven. (FOTO: Cornelius Poppe/Scanpix)
Julematgilde
Dersom du bor et sted som har kildesortering av matavfall, kan matrestene dine gå til å lage biogass og biogjødsel. Biogassen fungerer som drivstoff for blant annet busser.
– Men det er ikke et argument for å kaste mer mat, slår Lars Haltbrekken fast.
Det synes heller ikke kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i prosjektet ForMat, som arbeider for å forebygge matsvinn i Norge og driver nettstedet Matvett.no.
– Julematen er billig, vi kjøper ofte mer enn vi trenger og blir nok litt lei, sier Schrøder.
Av de over 51 kiloene mat gjennomsnittsnordmannen kaster hvert år, finnes også julemat – både tallerkenrester og råvarer og rester som blir stående i kjøleskapet.
– Rydd i kjøleskapet og sett det eldste fremst. Kjøl raskt ned restene, sett dem kaldt og bruk dem senere. Ribba kan bli en ny middag, brukes til pålegg eller gjenoppstå i en salat eller en lapskaus, sier Schrøder.
