Hvor farlig er det egentlig på Løkka?

GRÜNERLØKKA: Hvor farlig er det i denne populære sentrumsbydelen å ferdes i mørke gater og elvelangs ut i de små timer, eller for den saks skyld, tidligere på kvelden?



Om du er edru eller mer eller mindre påvirket av rusmidler ser ut til å være avgjørende for hvor stor risiko du tar, skal vi tro politiet som deltok på det første folkemøtet.

Sammen med representanter fra Beboeraksjonen, Bydelsutvalget og Bystyret tirsdag kveld møtte de en forventningsfull del av bydelens beboere for å diskutere disse spørsmålene.

Geir Tveit fra politiet slo fast at det faktisk er lite vold på Grünerløkka, og at det ikke er farlig å bo der. De som selger narkotika er asylsøkere, og det er ikke de som blir tatt for vold og voldtekt, sa han.

Er farligheten en myte?

– Det er ikke farlig her, men er du ofte full, risikerer du noe. Det er hvor du er og hva du gjør som utløser vold, sa Tveit og minnet om at de stygge statistikkene også inneholder mange tilfeller som skjer i sentrum; Jernbanetorget, Skippergata og Karl Johansgate.

Der vanker folk som ofte raner hverandre og ikke går på «vanlige folk».

– Alt kommer med i statistikkene, og derfor blir det misvisende, forklarte han.

– Mafiaen bestemmer

Ole Hedemann, kjent fra Beboeraksjonen som i flere år har engasjert seg spesielt mot dopsalget nederst på Løkka og langs elva, var sterkt uenig i at det er trygt på Grünerløkka. Selv om aksjonen kanskje blir oppfattet som «grinebitere», som han sa.

– Dopselgerne skremmer og sjikanerer ungene fordi de vil ha dem vekk fra områdene der de selger.

– Mange barnefamilier velger å flytte; hvorfor er det greit for politikerne? spurte Hedemann. – Dette er en skam. Mafiaen har overtatt definisjonsmakten over hva som er rett og galt, hevdet han.

Det har ikke blitt bedre på Løkka, som noen mener, innvendte han.

– Det er like håpløst, eller verre!

Forstår frykten for barna

Linda Tran (27) en av Løkkas beboere som var til stede på møtet forteller at hun er her fordi hun er interessert i temaet, spesielt fordi hun har lest mye skremmende i media. Hun syns det er fint med folkemøte, særlig for dem som ikke er engasjert i politikk fra før.

Som mange andre på møtet sier hun at hun ikke oppfatter dopselgerne som aggressive, men at hun forstår beboeraksjonenes frykt for barna.

– Men det er viktig å ikke gjøre det større enn det er. Jeg er mer bekymret for alle voldtektene, sier hun.


 

Politiets ressurser

Politiet kunne ha ryddet opp, mente flere av de fremmøtte – hvorfor gjør de ikke det?

Politiets svar var som så ofte før at det har med ressurser å gjøre, eller mangel på sådanne.

– Det er mange eksempler på utrygghet i Oslo, sa Geir Tveit.

– Det handler om tigging, prostitusjon, vold og ran. Det er mye som skaper ubehag, men det er økonomien som styrer vår innsats.

Noe som fikk bystyrerepresentant Odd Einar Dørum (V) til å påstå at en mer intelligent turnusordning i politiet kunne ha doblet innsatsen.

Mens nestleder i Norges kommunistiske parti, som vi ikke har lykkes å finne navnet på, mente det var rart at verdens rikeste land ikke hadde råd til å ha et oppegående politi så lenge vi har råd til å delta i krig og kaste kostbare bomber på folk i fremmede land.

– Alle har vi en mor og en far

Argumentene delte seg mellom kravet om mer politi og mer ansvarlighet hos befolkningen om å ta vare på egen trygghet. Også konkrete forslag om inkludering og dialog med dopselgerne var det noen som tok til orde for.

Ali Reza Nouri, leder av Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Grünerløkka og Siavash Sangtarash, 1. vara for SV i bydelsutvalget foreslo begge å invitere selgerne til dialog og ta dem på alvor.

– Jeg er sikker på at hvis disse selgerne fikk valget mellom å tjene til livets opphold ved for eksempel å gjøre noe for lokalmiljøet, eller fortsette med kriminaliteten, vil de velge det første, mente Nouri.

– Husk at vi har alle en mor og en far som er stolte av oss når det går oss bra! Det gjelder også disse asylsøkerne.

– Bedre dialog

På møtet treffer vi også Håkon Bjar (42). Han jobber som frivillig på Frivillighetssentralen og forteller at han er der for å se om det er noe han kan bidra med.

– Folkemøter er positivt og gir bedre dialog mellom politikere og vanlige folk, sier han og legger til at han føler seg trygg på Løkka, og at det er spesielt interessant å høre hva politiet sier om situasjonen.


 

Trygghet og frihet

– Trygghet er en subjektiv følelse, men vi må ta på alvor dem som føler seg utrygge, mente Patrick Sahlstrøm, Bu-representant for MDG på Grünerløkka.

– Hvor mye dyrere er det å drifte en politimann enn en vekter? Og hva kan jeg gjøre i min hverdag for at det skal bli tryggere? spurte han.

– En god idé

Svein Hetland (29) er innom møtet fordi han er leder av MDG i Gamle Oslo og lurer på om de også skal sette i gang folkemøter.

– Folkemøter er en god idé som jeg støtter fullt ut, sier han. Og når det gjelder tryggheten sier han at han går langs elva til forskjellige tider og ikke opplever det som truende.

Men også han understreker at vi selvfølgelig skal ta folks følelser på alvor.


 

Neste møte

Initiativtakerne til folkemøtene, Fredrik Bjerk Andersen (H), Patrick Sahlstrøm (MDG) og Ali Reza Nouri (MDG) var godt fornøyd med kveldens møte og sier de ønsker velkommen til neste møte som skal skje på samme sted, biblioteket på Schous plass 20. mars med tema «Hva skal vi bruke Folkemøtet til?»