Nærum "i strupen" på Statsministeren

SENTRUM: Alistair Beaton er forfatteren, som blant annet står bak teksten til Monty Python, Ja vel, statsminister og annen politisk satire i England.

– Dette handler om de som står bak statsministeren og sørger for at han blir valgt igjen. Talen kan være ferdig, men skrives om når katastrofer skjer. I bakgrunnen sitter statsministeren og ønsker endringer i en tale han ikke engang har lest ennå. Dette er en satire og setter ting på spissen, sier regissør Vibeke Wrede.

Fungerer i Norge også

Knut Nærum har oversatt teksten til norsk og har lagt den til rette for norske forhold.

– Har det vært vanskelig å oversette stykket til norsk og norske forhold?

– Det var overraskende lett! Det er interessant å se at et stykke som ble skrevet i England for 20 år siden – og som er en satire om Blair-veldet – fungerer like bra på Stoltenberg-regjeringen i 2010.

– Bør publikum forberede seg før forestillingen?

– Man trenger ikke være særlig forberedt. De som har bladd i noen aviser eller sett en nyhetssending eller to i det siste vil ha godt utbytte av å se forestillingen, sier han.

Løsninger blir problemer

Handlingen utspiller seg på landsmøtet til det største partiet i Norge omtrent i dag. Statsministerens avslutningstale er under arbeid, men skandalene tyter fram. Dette forsøker medarbeiderne å dysse ned og glatte over.

– Karakterenes forsøk på å bli kvitt problemene skaper bare enda flere problemer, forklarer Knut.

– Det er en ganske skarp tone i stoffet. Det er tydelig at forfatteren ikke var glad i Blair. Det vil si, navnet hans blir aldri nevnt, men man skjønner jo hvem det er snakk om. I den norske utgaven navngis heller ikke statsministeren, men jeg kan jo si såpass at mye at han er lederen av det største partiet i Norge, som er en del av en rødgrønn regjering…

Kan hende her

Regissøren er dansk og ny på Centralteatret. Hun har satt opp Spin Doctor i København tidligere. Hun mener at politisk satire diskuterer samfunnets galskap og undertrykkelse av personer, i motsetning til det psykologiske drama som teateret er så fullt av.

– Satiren viser oss det groteske i hvordan en samfunnsorden styrer menneskers liv og beslutninger. Politikerforakten bygger i veldig stor grad på at politikerne lover noe, men så forsvinner det ofte i ingenting, sier hun.

– I Norge ser man på hendelser i utlandet og tenker at det ikke kan hende her. Det er nettopp derfor vi trenger et slikt stykke. Det kan hende her og er høyaktuelt i dagens mediebilde, legger Knut til.

Ferske replikker

Regissør Wrede har fokus på at stykket skal være så aktuelt som mulig. Knut følger derfor med og skriver om replikkene etter hvert.

– Regissøren ønsker ikke at stykket bare skal være aktuelt på premièren, men gjennom hele spilleperioden. Jeg har skrevet nye replikker hver dag de to siste ukene og kommer til å fortsette med det gjennom hele spilleperioden, forteller han.

Knut bor nord på Grünerløkka, mellom Torshov og Løkka og trives utmerket.

– Jeg har alt jeg trenger i gangavstand. Det har blitt bokhandel og kino i Ringen senter, og det er bare et steinkast fra der jeg bor. Jeg får tak i god mat og klær. Det er egentlig svært få behov som ikke blir dekket i nærmiljøet mitt.

Ringvirkninger

Birgitte Victoria Svendsen er bosatt på Kastellet på Nordstrand og spiller journalist i forestillingen. I stykket har hun hatt et forhold til den ene politiske rådgiveren, Even (Anders Hatlo), som skal skrive statsministerens viktigste tale. Det er kort tid igjen til premièren og Birgitte benytter sjansen til å få gode innspill fra regissør Wrede. Det er viktig å forstå karakteren hun skal spille.

– Jeg spiller en journalist med røtter i Alta-aksjonen. Hun var en av lenkegjengen. Det var da hun trodde mest på journalisters makt og mulighet til å påvirke. Even, som hun har hatt et forhold til, har gått over til “fienden” og hun selv har blitt litt tørst. Hun har et litt lurvete rulleblad som journalist, men sitter på en kjempesak som vil få store ringvirkninger, forklarer Birgitte.

Skal være morsomt

Foreløpig har ikke Knut Nærum servert henne noen nye replikker, men hun innrømmer at hun har skrevet litt om på hans.

– Det var bare småting. Jeg håper jeg ikke får nye replikker. Når man forandrer så sent kan det bli litt skummelt.

Forestillingen skal hun spille til slutten av november.

– Man har tydeligvis store forventninger til stykket, smiler hun og legger til at det ikke skal mye politisk interesse til for å kose seg på Spin Doctor.

– Dette er satire. Ting er satt på spissen og det skal være morsomt!

Annerledeslandet

Geir S. Kvarme spiller den andre hovedrollen, den politiske rådgiveren Pål. Han er en av taleskriverne og er en mann under press både på arbeid og privat.

– Vi er spin doctorer. De som leger noe som spinner helt av, så det blir mer spisbart. Vi i Norge skal alltid være annerledeslandet – også når det gjelder etikk og moral. Når det gjelder korrupsjon har vi jo lenge valgt å tro at det ikke finnes. Men det er nok spill bak i kulissene i Norge også, som ville fått politiske følger om det så dagens lys.

Får de vi fortjener

Geir kan lett se paralleller mellom noe av stykkets handling og dagens Norge og Vestkanttorget, hvor han bor.

– Hvor er samfunnsfølelsen, ansvaret for hverandre og fellesrom? I Oslo er folk dårlige på å respektere fellesrommet. Når de to barna mine kommer hjem med bæsj på seg etter en tur i Frognerparken er det noe som er feil. I New York og London er det folk ute tidlig og rydder. Vi burde ha noen som ryddet i “krigssonen” etter stupfulle nordmenn vi også. Oppførselen deres står det ikke mye respekt av, men når det private initiativet ikke fungerer burde dette være myndighetenes ansvar. I dag er politikerne mest opptatt av å redde sin egen ræv, men jeg mener ikke at det er politikernes feil. Vi får de politikerne vi fortjener. Det er for enkelt å avskrive dem og si at det bare er deres skyld.

Bruker Marka

Frognermannen presiserer at han trives kjempegodt der han bor på 20. året.

– Jeg har kort vei til alt. Jeg kan gå, eller sykle, til jobben og har en park foran meg. Det er ett minutt til Frognerparken. Jeg bruker også Nordmarka mye. Jeg har vært i en fase med små barn, da jeg ikke brukte Marka så mye, men nå er de to døtrene mine blitt så store at vi bruker den veldig mye sammen. Jeg er glad i Oslo!

Finurlig avslutning

Nils Vogt har nylig flyttet til Aker Brygge og storkoser seg der. Ha synes det er pussig og hyggelig å være tilbake på Oslo Nye, hvor han jobbet i gamle dager.

– Rollen min som statsminister er ganske perifer og det er jo ikke jeg som driver stykket, men disse “gohstwriterne”. Men det er en artig oppgave. I slutten av stykket får jeg lese den finurlige avslutningen, sier han hemmelighetsfullt.

Etter å ha bodd på Frogner de siste syv årene ser Nils forskjellen på stell av fellesrommene der og på Aker Brygge, hvor et privat firma har ansvaret for å holde det ryddig.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle havne på Aker Brygge, men jeg trives der og har funnet meg til rette. Det er sentralt og nær sjøen. Jeg liker det aktive folkelivet og det er faktisk rolig om natten. I tillegg er det ryddig der. En vaktmestertjeneste med feiebil kommer hver morgen, forteller han.

Han har flere steder i byen han trives godt og har også bodd på Majorstua.

– Jeg liker meg i Kvadraturen. Det har blitt ganske fint der. Jeg er også knyttet til Frognerparken og liker å være der. Den bruker jeg mye.

Til ettertanke

Selv er han ikke like opptatt av politikerforakten som forfatterne av stykket, men føler at Spin Doctor har et poeng.

– De som skrev stykket i sin tid var nok mer provosert over politikerne enn det jeg er, men de har gjennomskuet noen av mekanismene. Her er ting satt veldig på spissen, som satire skal være, men det er så avgjort et stykke til ettertanke, avslutter han.