DAVID COVERDALE: : Han kan fremdeles underholde, selv om han ikke er stort å høre på i 2011.
Stemmen er borte, men scenetekket intakt
Stemmen er nok borte, men scenetekket og et gnistrende band gjør at Whitesnake er en konsertattraksjon, nærmere 35 år etter tilblivelsen.
GITARHELT: Doug Aldrich har også hatt Ronnie James Dio som arbeidsgiver, men har vært å finne i Whitesnake siden 2003.
FANSEN: Whitesnake har dedikert fans.
GAMMELT OG NYTT: Whitesnake spilte fire låter fra årets "Forevermore", men hadde også noen gamle triks i ermet.
FULLT HUS: Tre ganger har Whitesnake spilt i Oslo etter milleniumsskiftet. Like mange ganger har det vært utsolgt.
KONSERT:
Whitesnake
Sentrum Scene 8. juni 2011
Setliste:
Best Years / Give Me All Your Love / Love Ain't No Stranger / Is This Love? / Steal Your Heart Away / Forever More / Love Will Set You Free / Gitarduell / My Evil Ways m/trommesolo / Ain't No Love In The Heart Of The City / Fool For Your Loving / Here I Go Again
Ekstra: Still Of The Night
OSLO: Han vet å melke det siste ut av Whitesnake-kua også, for i norsk sammenheng er han her for tredje gang siden Coverdale blåste liv i navnet igjen tilbake i 2003.
Og for ordens skyld besøkte han ikke Norge en eneste gang verken som Deep Purple-vokalist mellom 1974-76 eller gjennom Whitesnake sin storhetstid fra slutten av 70-tallet til vi så vidt bikka 1990.
Et band med profiler
Whitesnake har i alle år vært et kollektiv av dyktige musikere, ikke minst på gitarsiden. Det startet med Bernie Marsden og Micky Moody da Whitesnake kunne kalles et høylytt bluesband. Så kom eks-Thin Lizzy-gitarist John Sykes inn i bildet, så eks-Dio-gitarist Vivian Campbell, eks-David Lee Roth-gitarist Steve Vai og senere Ratt-gitarist Warren De Martini.
Siden 2003 har David Coverdale benyttet seg av Doug Aldrich (også Dio) og Reb Beach (også Winger) for å ta seg av riffene som fulgte David Coverdale fra små klubber, ut til stadioner og derfra tilbake til klubbene.
Resten av bandet består av mindre kjente musikere, dog med unntak av eks-Ozzy Osbourne, Slash's Snakepit og Billy Idol-trommis Brian Tichy.
Sliten frontfigur
David Coverdale på sin side, har rukket å bli 59, og det er ikke stort igjen av stemmen som gav oss "Burn" og "Stormbringer" på 70-tallet og "Still Of The Night" og "Crying In The Rain" på 80-tallet. Men en drivende dyktig frontfigur har han alltid vært, og den egenskapen viser ingen tegn til rust.
"Let's sing this one together, shall we", proklamerte han før sentrale stoppesteder i setlisten som "Love Ain't No Stranger" og "Ain't No Love In The Heart Of The City" for utsolgte Sentrum Scene. De to var imidlertid ytterpunktene i en konsert som oppnådde et kritisk punkt midtveis. Da kom nemlig de nye låtene på rekke og rad, med "Steel Your Heart Away" og "Love Will Set You Free" som pastisjer fra fordums storhet.
Soloer og pauser
Konserten var også preget av Aldrich og Beach sin altfor lange gitarduell, og Brian Tichys like langtekkelige men hakket mer underholdende trommesolo. De har nok sin funksjon for å gi Coverdale en liten pust i bakken, noe han kanskje trengte for å holde energinivået i taket hele veien gjennom den drøye 100 minutter lange konserten.
For energien, sjarmen og faktene som har gjort David Coverdale til David Coverdale holdt fra start til mål også denne gangen. Det er bare så synd at vi hadde et så fjernt forhold til denne mannen i konsertsammenheng da han virkelig var i toppslag.
