«Den universelle utformingen har gått for langt»

Vi må lempe på kravene til universell utforming for å få fortgang i boligbyggingen i Oslo.

Oslo er den raskest voksende byen i Europa, og behovet for byutvikling og igangsetting av nye boligprosjekter er stort.

Del på Facebook

I våres ble det satt fokus på det store misforholdet mellom befolkningsveksten og boligbyggingen i Oslo. Hvis vi ikke får balanse i boligmarkedet, risikerer vi at prisene blir unaturlig høye. Vi kan risikere at det blir umulig for førstegangskjøpere å komme inn på markedet, og at normale lønnsmottaker ikke kan bo sentralt. Det er først og fremst de unge og ubemidlede som vil lide under det.

LES ALT OM VALGET I OSLO 2011 HER

Det er ingen rett å bo sentralt, men en by hvor yrkesgrupper, som lærere og sykepleiere ikke har råd til å etablere seg er uønsket.

«Å drive en kommune er så vanskelig at kun en kommune kan gjøre det», sies det. En effektiv boligpolitikk må tilpasses lokalt. Slik er det ikke i dag. Et av de store hindrene for en effektiv boligutbygging er kravene staten setter til universell utforming av nybygg med den nye Plan og bygningsloven fra 2010.

Universell utforming er sentralt innen arkitektur og byutvikling. Det betyr at bygninger og offentlige rom utformes inkluderende for rullestolbrukere og funksjonshemmede. Det er viktig, men trenger alle boliger å tilpasses denne gruppen?

Til nye leilighetsbygg stilles det nå krav til heis i alle nybygg og rullestolsirkler i gang og bad med mer. Hensikten er at alle nye leiligheter skal kunne beboes og besøkes av funksjonshemmende og ha livsløpsstandard. Hensikten er god, men dette har gått for langt.

Ifølge Selvaag øker kravene prisen på en ny to-roms med over 250 000 kroner. Det er de unge førstegangskjøperne som må betale prisen for at handikap-organisasjonene har fått gjennomslag. Alle boligbygg trenger ikke heis og bad med rullestolsirkel. Det tar masse plass, øker kostnaden og gir dårlige bokvaliteter. I gården jeg bor går jeg uproblematisk opp fem etasjer. Trapper er bra for folkehelsen.

Handikapforbundene må ta selvkritikk, for det er absurd å tilpasse alle nye boliger til landets drøye 30 000 rullestolbrukere. Etter dagens krav ville storparten av Oslos bebyggelse som på Frogner eller Torshov aldri vært bygget.

I følge leder i Norges Eiendomsforbund Christian V. Dreyer er det mulig å gjøre lovverket mer fleksibelt uten å diskriminere. Det lokale selvstyre må få lempe på kravene, når det har konsekvenser som i Oslo.

Kommunene må kunne tilpasse nybyggingspolitikken etter eksisterende bygningsmasse, markedet og befolkningen. Vi trenger ikke boliger med dårlige kvaliteter og unødig høy pris. Vi trenger fleksibilitet og lokal tilpasning.


Erik Lundesgaard
Bystyrekandidat, Gamle Oslo Høyre