«Deponiet som forsvant: Frekkheten har ingen grenser»

Ellen Hambro gjennomfører for tiden en massiv kampanje i media om at sjøbunnen i Oslo havn er renere enn på hundre år og at deponiet er forseglet. Da minner vi igjen om at de fleste miljøgiftene vi er redde for ikke synes, smaker ikke og lukter ikke. Og miljøgifter er meget vanskelige å måle. Det er også et spørsmål om hvor mye for eksempel TBT og PCB det var i sjøen eller i sjøbunnen for hundre år siden. Det er lettvindt å påstå at alt er renere, særlig når i Klif’s egne mål IKKE er oppnådd:

Målet for renhet var krystallklart:

Havneområdene Bestum- og Frognerkilen, Pipervika, Bjørvika og Paddehavet skulle kunne klassifiseres som rene i klasse 2 og Mattilsynests kostholdsregler skulle kunne oppheves. Etter 6 år er vi langt fra denne målsetningen. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)-direktør Kristoffer Næs hevdet i en miljøgiftkonferanse nylig at ved slike lokale mudringsarbeider er det ikke mulig å oppnå regionale miljøforbedringer.

LES OGSÅ: «Sannheten om giftdumpingen kommer fram til slutt»

Når vi i tillegg vet og kan dokumentere at mudringsarbeidene ble til grisemudring istedet for miljøarbeid, er det på høy tid at Klif legger frem dokumentasjon fra nøytrale kontrollører om at sjøbunnen er kommet opp i klasse 2! Deponiet under vann ved Malmøykalven er nå forseglet ifølge Ellen Hambro. Det er meget sterke ord i en sak som er så kontroversiell. Vi har all grunn til ikke å kunne stole på Klif:For nøyaktig 5 år siden i Januar 2007 gikk Klif ut med en tilsvarende melding:

Det var ingen spredning av miljøgifter verken fra Bjørvika eller fra deponiet ved Malmøykalven. Den gang viste det seg at Klif ikke hadde noe grunnlag for å hevde det. Det var vi som tok kontakt med NIVA og som avslørte Klif.

I 2008 ble Bispevika «tildekket» med urene masser. Det var vi som avslørte og etterpå måtte Klif innrømme at det ble brukt urene masser.

Da Norges Geotekniske institutt (NGI) i mai 2006 påstod at alle målere viste at det ikke var spredning, var det vi som avslørte at en av de fire målerne var ute av drift. NGI ble faktisk dømt for målejuks etter 7 uker i Tingretten. NGI sa at alle måledata var mottatt selv om halvparten manglet. Ja, vi vet at dommen er anket.

Det tok nesten 2 år før et ekstra nedføringsrør for skrot og stein kom på plass. Det var vi som avslørte at Secora/Oslo Havn jukset hele veien. Det var vi som avslørte at splittlekternes sikringer mot å kunne åpnes, var skåret opp. Dette skulle jo Klif ha oppdaget, selvfløgelig.

Det tok over ett år før Klifs seksjonssjef Ingvild Marthinsen i Tingretten i april 2007 etter press fra dommeren måtte innrømme at slammet ble pumpet ned med trykk, stikk i strid med tillatelsen.

Rett før Tingretten i august 2010 slapp Ellen Hambro og tre Klif-ansatte å møte som vitner fordi Ellen Hambro tok kontakt med Regjeringsadvokaten for å få slippe å vitne. Ellen Hambro er livredd for å bli avslørt i denne saken. Ikke en enste gang har vi fått medhold fra Klif når vi har påpekt hva som i virkeligheten foregikk mens ingen fulgte med. Det endte med at vi varslerne fikk straff og må til og med betale erstatning til de som ble dømt for miljøkriminalitet!

Et par ord om «tildekkingen» av deponiet som nå er «forseglet» i følge Klif. Vi fulgte med fra dag 1. Secora/Oslo Havn jukset hele veien. Det lot seg ikke gjøre å «drysse» sand med splittlekter. Alt raste ut på et halvt minutt når åpningen i bunnen av lekteren ble stor nok.

På en måned i starten av «tildekkingen» gjorde vi 40 henvendelser med dokumentasjon på at tillatelsen ble brutt. Klif lukket ører og øyne. Til slutt anmeldte vi Klif med fotobevis og dokumentasjon. I praksis ble anmeldelsen henlagt samme dag. I virkeligheten «bombarderte» Secora fra november 2008 til april 2009 deponiet ved å dumpe kjempelass med sand rett ut på under et halvt minutt. Dette skjedde 3 -4 ganger daglig i kulda og i mørket der vi var tilstede og dokumenterte.

Der er derfor vi etterlyser om det er noe deponi av løst vannholdig mudder og slam fullt av miljøgifter UNDER slammet. Betingelsen for et vellykket «lokk» eller «forsegling» er at sanden ligger OPPÅ forurensningene.

De siste rapportene fra Oslo Havn og NGI er det ingen som helst grunn til å stole på etter alt vi har opplevd i denne saken. Vi har bevis på at Klif har løyet overfor Miljødepartementet og politiet. Miljøstiftelsen Neptun og vi hang opp et banner før jul på Klifs hovedkvarter: SKAM DERE! Vi står fjellstøtt på vår kritikk. Sannheten kommer frem til slutt, Ellen Hambro!

Knut Chr. Hallan, generalsekretær Folkeaksjonen mot giftdumping