KRONIKK: «Bryr de seg om luftkvaliteten i Oslo?»

Vi har igjen en periode med svært dårlig luftkvalitet. Mange plages av astma og allergi og byrådet vil vurdere begrensninger i bilkjøring. Luftforurensingen koster samfunnet enorme beløp. I SFTs (nå Klif) rapport fra 2000 ble de årlige kostnadene i Oslo for 1997 anslått til 1,6-7,8 milliarder kroner. En stor del skyldes forurensning fra biltrafikk.

Helsemyndighetene overvåker luftkvaliteten og forteller at partiklene ikke spres utover 10-20 meter fra veien. Samtidig er det økende bekymring for helseskadene (hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer) som mindre partikler og nitrøse gasser skaper som spres over mye større avstander. Den som er i tvil kan lese rapporter og doktorgradsavhandlinger som finnes på websiden til Folkehelseinstituttet.

Situasjonen denne vinteren aktualiserer et par lokale problemstillinger. Ring 3 blir nå lagt i tunnel på strekningen Sinsen-Økern, og dette er i hovedsak et godt tiltak både for miljø og for beboere. Tunnelprosjektet har imidlertid sine ulemper: på grunn av arbeid omkring tunnelåpningen i Sinsen-enden av tunnelen blir trafikken på Ring 3 ledet tett inn til boligbebyggelsen i Olav Hegnas vei i ca. 3 år.

Det er derfor all grunn til bekymring for helseeffekter av forhøyede forurensningsnivåer

Avstanden mellom vei og bebyggelsen er redusert fra cirka 70 meter til cirkaa 30 meter. Det er ikke gjort målinger av luftkvaliteten i dette området, men grove beregninger som er utført av NILU viste at nasjonale mål for svevestøv klart ble overskredet i 2007. I Statens vegvesens miljøoppfølgingsprogram for Ring3-prosjektet ble forøvrig riving av en rekke bygninger på nordsiden av Olav Hegnas vei blant annet begrunnet med at luftkvaliteten her var for dårlig.

Det er derfor all grunn til bekymring for helseeffekter av forhøyede forurensningsnivåer i byggeperioden, og hvordan det etterpå blir omkring tunnelåpningen.

Vi ønsket derfor overvåking av luftkvaliteten i området inntil anlegget står ferdig – og etterpå. Først kontaktet vi Statens vegvesen (i 2005), men de avslo å iverksette overvåking. Bydelsoverlegen for Bydel Grünerløkka ble deretter kontaktet. Han fant imidlertid ut at dette også kunne angå Bydel Bjerke, og sendte saken til Helse- og velferdsetaten (HEV) uten å vurdere den.

HEV vurderte klagen og anbefalte overvåking av luftkvaliteten (sitat): «Helse- og velferdsetaten anbefaler Statens vegvesen å måle luftforurensning i dette området i anleggsfasen og minimum 1 år i etterkant, da det er knyttet store usikkerheter til mulig ekstra forurensningsbidrag i anleggsfase og fra tunnelmunning til nærområdene, samt for å sikre at reguleringsbestemmelsenes § 9 faktisk overholdes. En slik måling kan også gi kunnskap om tilsvarende områder andre steder i Oslo.»

Statens vegvesen innkalte da alle berørte parter til møte, men fikk ikke medhold i ønsket om å slippe overvåking. Men Statens vegvesen visste råd: De holdt et eget møte med HEV som deretter frafalt anbefaling om overvåking! Oss bekjent ble ingen nye opplysninger eller data framlagt.

Anke på HEVs avgjørelse ble så sendt til Fylkesmannens miljøvernavdeling som svarte at vår ankeinstans var HEV. Vi stusset: Skulle HEV virkelig være ankeinstans for vår klage på deres egen avgjørelse? Fylkesmannen bekreftet dette og tok seg samtidig bryet med å gjøre begge parter oppmerksom på at vår anke kunne avvises på formelt juridisk grunnlag.

HEV avviste selvfølgelig vår anke på dette grunnlaget, og gjorde oppmerksom på at avslaget kunne ankes til Fylkesmannen. Skal en gråte eller le?

Da var 3,5 år var gått etter at saken ble tatt opp. Statens vegvesen vil ikke bruke noen hundre tusen kroner til miljøovervåking – innen det som er definert som et miljøprosjekt med total kostnadsramme på 3 milliared kroner.

Fra bydelsoverlege, HEV og Fylkesmann opplevde vi en uthaling av tid, ansvarsfraskrivelse og juridiske spissfindigheter. Hvem tar ansvar for Oslobeboernes helse? Hva blir samfunnskostnadene hvis tunnelarbeidene fører til at enda flere må slite med hjerte-, kar-, og luftveissykdommer, allergier og sykemeldinger i noen tiår? For ikke å snakke om verdien av nedsatt livskvalitet? I dette perspektivet blir overvåkingskostnadene småpenger!

«Vi tror det går bra – målinger koster for mye»

En annen sak er at luftforurensningen fra den enorme biltrafikken (90-100.000 biler per døgn) gjennom den nye Lørentunnelen skal samles om de to tunnelmunningene og ikke lenger bli spredt over hele strekningen. Ved munningene skal det derfor bygges 20 meter høye ventilasjonstårn for å spre forurensningen. Også dette planlegges uten konkrete beregninger av hvordan luftkvaliteten da blir. På bakkenivå blir den utvilsomt bedre, men ingen vet hvordan den blir omkring boligblokkene eller mer høytliggende bebyggelse nord for tårnene når vinden fører skyen med partikler og gasser rett mot denne.

Å undersøke om tunnelarbeidene påfører beboerne i nærheten av omkjøringen på Sinsen en helserisiko: Nei, det vil man ikke! I stedet får vi høre: Vi tror det går bra – målinger koster for mye. Og likedan med det framtidige utslippet fra ventilasjonstårnene: Rensing er vanskelig og dyrt. Vi tror det går bra, men beregninger av framtidig luftkvalitet er ikke gjort og overvåking er ikke planlagt. Kanskje de ikke ønsker å vite hvordan forurensningsnivået er – og blir?

At Statens vegvesen er forsiktig med kostnadene innen et veiprosjekt som sliter med trange budsjetter er på et vis forståelig og det er mulig at Fylkesmannens miljøvernavdeling, Helse- og velferdsetaten og bydelsoverlege kan forsvare seg ved å si at saksbehandlingen er juridisk formelt korrekt, men de gjør ikke jobben sin for å beskytte Oslos beboere mot skader fra luftforurensningen.

Er det manglende interesse eller er det kapasiteten og kompetansen som svikter? Vi påføres en helserisiko, men skal ikke vite hvor stor den er. Det er uakseptabelt og neppe i tråd med Forurensningsforskriften! Er det noen politikere som føler ansvar?

Jarle Molvær og Godtfred Bøen, Sinsen Hagebys Vel