«Man risikerer å bli behandlet som statistikk, og ikke menneskeskjebner»
Forrige uke fortalte Nordstrands Blad om Kari Bjøralt (90) beboer på Nordseterhjemmets aldersavdeling. Kari og de andre beboerne på aldersavdelingen hadde fått beskjed om å flytte ut av hjemmene sine, for Sykehjemsetaten trengte leilighetene deres til å lage trygghetsavdeling.
For en kvinne på snart 90 år er dette en traumatisk beskjed å få. Kari har bodd i leiligheten sin i 12 år, her har hun stort sett klart seg selv, med egne møbler, bad, kjøkkenkrok, felles middag, og familie og venner i nabolaget.
Men så kom altså kontrabeskjeden – Kari måtte flytte.
LES OGSÅ: Sykehjemsetaten trenger leiligheten hennes – Kari (90) må flytte
Heldigvis er både Kari, hennes datter og de andre på aldersavdelingen ressurssterke mennesker. De nektet å gi seg uten kamp, og tok saken til Nordstrands Blad.
Saken fikk brått et sterkt politisk fokus, og flere opposisjonspolitikere tok kontakt med redaksjonen, for å fortelle at de ønsket å jobbe for å bevare Karis hjem. Dermed økte også presset på byråd Aud Kvalbein.
Og onsdag kom den gledelige beskjeden fra Kvalbein: Kari og hennes naboer får bli! Aldersavdelingen skal avvikles ved så kalt naturlig avgang, og dermed får dagens beboere bli livet ut, eller til de har behov for annen type bolig.
LES OGSÅ: Skål, mor – hjemmet ditt er reddet!
Det er svært gledelig at byråd Aud Kvalbein snur i denne saken – eldre mennesker på over 90 år skal ikke behandles som pakkepost, som kan fraktes dit Sykehjemsetaten til enhver tid finner det hensiktsmessig å plassere dem. Selvsagt må etaten også forholde seg til stramme rammer, som gjør at brutale kutt innimellom forekommer, men å flytte eldre mennesker, som lever gode liv med kommunale tilbud er rett og slett uverdig.
Nordstrands Blad er glad for å ha bidratt til å sette søkelys på saken, men synes samtidig det er forstemmende at det må et såpass stort mediepress til for å åpne øynene til politikerne. Ikke alle som opplever urett fra kommunen er like ressurssterke som Kari og hennes naboer. Man risikerer i steden å bli behandlet som statistikk, og ikke menneskeskjebner. Det burde beslutningstakerne ta inn over seg.
