«Politiets vanskelige skvis»

Mandag denne uka la politiet fram krimstatistikken for 2011. En markant økning i lommetyverier, flere overfallsvoldtekter, og sågar en del grove personran er fasiten for Oslo 2011.

Likevel mener politimester Anstein Gjengedal at Oslo er en tryggere by. Det kan synes som et enormt paradoks, men problemet for politiet er at de er i en evig skvis mellom folks forventninger, medienes tabloide framstillinger og politikernes bevilgninger. Dét er en lite misunnelsesverdig posisjon.

LES OGSÅ: – Jeg vil påstå at Oslo er en tryggere by

Politimesteren er en reflektert mann, og har ikke ord på seg for å være en løs kanon – slik enkelte andre politimestere i landet har fått rykte på seg å være. Likevel hadde det vært deilig å høre Gjengedal si at «nok er nok», eller se han hytte med neven mot Stortinget når det nok en gang kuttes i bevilgningene til Oslopolitiet.

For lojaliteten bør ligge hos Oslos borgere. De har krav på å føle seg trygge i egen by. Senest høsten 2011 fikk vi altfor brutale beviser på det motsatte.

En sterk økning i antall overfallsvoldtekter og grove personran skremte både kvinner og menn bort fra gatene i hovedstaden. Riktignok mobiliserte både politiet, Natteravnene og andre frivillige, som gikk manngard i Oslo-natta for å sørge for økt trygghet. Men så fort medienes interesse falt, dalte også den økte innsatsen.

Selvsagt har også byens borgere et ansvar for å ta vare på eget ve og vel, for som Gjengedal sier «vi kan ikke være overalt». Det har han rett i, uansett hvor mye penger og ressurser politiet får bevilget. Men med flere ressurser kan politiet sørge for økt trygghet. De kan også fokusere sterkere på det forebyggende arbeidet, som spesielt ble etterlyst i forbindelse med høstens voldtektsbølge.

Dessverre etterlyser politiets øverste sjef altfor sjelden flere midler til egen etat. Det er synd, for på den måten havner politets troverdighet dessverre i unåde. Det gjøres mye godt politiarbeid i Oslo, og det er liten tvil om at statistikken viser en god utvikling på flere områder. Men statistikk vekter ikke kriminaliteten. Det vil nødvendigvis oppleves som langt mer krenkende å bli overfalt og i verste fall voldtatt, enn å bli fratatt lommeboka på Karl Johan. Statistikken sier ikke nødvendigvis noe om typen kriminalitet, og de følelsesmessige implikasjonene knyttet til dem.

Det gjør imidlertid folks frykt – det blir verken manngard eller frivillig mobilisering av flere lommetyverier.

Det er vanskelig å vite fasiten i å øke tryggheten i Oslos gater. Men en viktig rettesnor bør være folks opplevde følelse.

Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør