Nettgjest:
Kinamurvandrer Robert Løken stiller til nettmøte
I store temperaturforskjeller, med blod- og vannblemmer, scorpioner i teltet og en brukket fot, har Robert Løken vandret langs den kinesiske mur i halvannet år. Han har fortsatt 150 mil igjen til målet på grensen til Nord Korea. Fredag kl. 13 stiller han til nettmøte. Send inn dine spørsmål nå!
Dette nettmøtet var ferdig
19. november 2010 kl. 15.00
Siste svar
Svar:
Helt riktig. Muren er i svært forskjellig forfatning. Noen steder står den nesten like praktfull som under Ming Dynastiet (1368 - 1644) Andre steder kan det være bokstavlig talt bare en liten forhøyning på en halvmeter over bakken. En gang ved Gobi ørkenen satt en gjeter på en slik forhøyning som jeg hadde fulgt i flere timer. Jeg spurte om han visste hva han satt på - det gjorde han.
Kort fortalt ble muren alltid bygget av materialene som var lokalt tilgjengelig. I ørkenområdene var det i stor grad jord og leire med halm som bindemiddel (rammed earth på engelsk) Lengre øst hadde de stein, og de lagde solide mursteiner. Høyden og tykkelsen varierer også veldig mye. Der jeg har vandret i det siste er det svært få spor av muren igjen. Det er et flatt og fruktbart område hvor de har drevet aktivt jordbruk i flere hundre år siden Ming Dynastiet ble oppløst.
Går du alene?
Svar:
Den første måneden gikk jeg sammen med broren min. Han kan Kinesisk godt, så det var flott å få en litt myk start. Etter det har jeg gått mutters alene.
Mange har jo slike "crazy" drømmer. Hvordan gikk du fra å kun ha det som drøm til å faktisk realisere det?
Svar:
Det har vært en prosess på over 20 år. Noen drømmer kommer og går, mens andre henger seg fast. Hvis man tar tak i de, flytter de ut i solen, vanner de og gir de næring, så vokser de seg etterhvert store og fete :-) Til slutt MÅ man bare. Jeg gikk et par måneder langs muren i 1998, men det var ikke nok. Jeg ville oppfylle denne drømmen, og tok til slutt konsekvensen av det og solgte hus, det meste av det jeg eide og sa opp jobben og dro til Kina.
Du kan lese litt mer om bakgrunnen til prosjektet her:
http://www.thegreatwallker.com/background/the-dream/inspiration/ og her http://www.thegreatwallker.com/background/the-dream/decision-time/
Happy dreaming Tom Erik!
Hei! Har du noen gode tips mot gnagsår, både på beina og der sola aldri skinner?
Svar:
Bruk sko eller støvler som ikke er for trange. Hvis du har steder du 'alltid' får gnagsår, så teip dem opp før du begynner å gå. Jeg har to 'fete' lilletær som garantert får gnagsår fordi de havner under neste tå. Med to plaster er det problemet løst. Jo tyngre sekk du har, og jo raskere går, jo raskere kommer gnagsårene. I begynnelsen brukte jeg tynne nylonstrømper inni tynne sportsokker. Spe på med litt talkumpulver på føttene, så kan du gå veldig langt uten å få gnagsår. I det siste har jeg brukt noen såler som aktivt støtter 'the arch of the foot' - det gjør at det blir mindre belastning på resten av foten og nok bidrar til litt mindre blemmer. Hvis det blir fuktig og klamt der nede, så ta av deg støvlene når du tar pauser.
Selv fikk jeg først gnagsår der solen aldri skinner da jeg gikk 40km+ hver dag med tykke fjellreven bukser. Jeg brukte talkum pulver på morgen og kveld. Nå har jeg fått hard hud der og gitt!
Artikkelen om deg her på siden referer til at du skal gå hele muren, inkludert den "nyoppdagede" delen fra Ming-dynastiet. Hva er dette for noe?
Svar:
Tidligere murvandrere har gått fra Jiayuguan i Gobiørkenen i vest til Shanhaiguan ved Gulehavet i øst. De siste årene er det blitt klart at muren fortsatte derfra til Dandong som ligger på grensen til Nord-Korea. Det er gjort noen funn langs denne ruten som stemmer godt med gamle kart fra Ming Dynastiet. Jeg fant selv noen rester av muren på min vandring, og håper å finne flere i fjellene jeg vandrer i nå.
Du kan lese om og se bilder av et slikt funn her: http://www.thegreatwallker.com/2010/10/traces-of-the-great-wall-in-liaoning/
Ruten jeg går ser du her: http://www.thegreatwallker.com/great-wall-route/overview.html
Er det noe på turen som har gjort deg engstelig eller nervøs?
Svar:
I møte med mennesker har jeg alltid følt meg trygg her i Kina. Her føler jeg meg trygg enten på landet eller i store byer sammenlignet med f.eks. området rundt Oslo S en sen lørdagskveld. Jeg har vandret alene det aller meste av turen, og det gjør at skumle hendelser kan få større konsekvenser. Jeg har vært nær ved å miste bevisstheten noen ganger, og det er ubehagelig - spesielt på vinterstid, på et fjellpass, med sterk vind.
Ca hvor mange mil mur har du tilbakelagt nå?
Svar:
Tidlig på turen bestemte jeg meg for ikke å telle milene underveis, men konsentrere meg om opplevelsene. Jeg har imidlertid hele ruten på GPS, så skal kose meg med den og telle mil i jula. Jeg anslår at jeg har vandret rundt 550 mil nå.
Hei! Mitt spørsmål er: Er det verdt det? =)
Svar:
Bare følelsen av å oppfylle en 20 år gammel drøm gjør det verdt det :-) Jeg har levd livet nokså hardt her, og fylt opp flight recorderen med utrolig mange rike opplevelser som jeg vil bære med meg videre. Slikt sett føler jeg meg rik. Samtidig er det tøft å være borte fra alt som er kjent og kjært i Norge i godt over halvannet år.
Så det er kanskje fornuftig å vente en stund før jeg bestemmer meg?
Har det vært episoder underveis hvor du har vært seriøst bekymret for helsa/fryktet for livet?
Hvor mange ganger i løpet av turen har du spurt deg selv "Hvorfor gjør jeg egentlig det her, hvorfor drar jeg ikke bare hjem og lever "the good life".
(Blir det mur-kake når du kommer hjem?)
Svar:
Hei Mr Eivinowitch!
En gang har jeg seriøst har fryktet for livet. Jeg gikk over et fjellpass alene, og ble plutselig helt tom for energi. Dette var midtvinters og det var kaldt og blåste nokså hardt. Holdt på å svime av et par ganger, og måtte ned i knestående med hodet mellom beina for ikke å blacke helt ut. Da visste jeg at om jeg ikke fikk satt opp teltet i tide, og reddet meg inn, så hadde det vært game over.
Har spurt meg selv en del ganger, men det har sjelden vart mere enn et minutt eller to før jeg har vandret videre.
Jeg håper på mur-kake når jeg kommer hjem. Kjenner en svært dyktig baker, og håper han kan gjøre underverker igjen... :-)
Hei! Lurer bare på om du angrer bittert? Hadde det ikke vært bedre å gått Birken?
Svar:
Haha - Birken er absolutt ikke tingen for meg. Da mister jeg fokus på alt som skjer rundt meg. Jeg kan ikke stoppe opp og snakke med de jeg treffer, jeg kan ikke sette opp teltet der jeg ønsker, eller bruke en time på å fotografere noe vakkert jeg plutselig oppdager.
Jeg liker ikke å gå sammen med flere tusen andre. Da går jeg heller med en god venn eller to.
Har du opplevd noe skikkelig skummelt på turen hittil?
Takk for svar:)
Svar:
Hei Ingrid,
Jeg har skrevet om en episode som skjedde vinteren ifjor. Ellers har det vært nok av andre skumle episoder. Flere ganger slutter muren ved en fjellskrent, og jeg har måtte klatre med armer og bein i fjellpartier som har vært nokså utfordrende. Andre ganger er jeg blitt angrepet av hunder, og forsvart meg med gåstavene. (Da jeg vandret i mørket ble jeg angrepet av to hunder som kom på hver sin side) Jeg har hatt besøk av skorpioner i teltet, og en slange hogg til gå-staven min i ørkenen. Men de tingene blekner i forhold til episoden som skjedde ifjor vinter hvor det virkelig kunne gått galt.
Hei Robert,
Hva har vært det tøffeste og mest krevende på turen?
Svar:
Hei Jan Tore,
Det tøffeste har vært det mentale. Det er først nå som jeg er så nærme målet at dette går opp for meg i fullt monn. Å være alene i halvannet år i en kultur som er svært annerledes den vi har i det kalde nord. Å være borte fra venner, kjæreste, familie og kolleger er mentalt utfordrende. Jeg har vært på flyttefot i halvannet år. Min hverdag har bestått i å treffe nye mennesker hver eneste dag som jeg visste jeg aldri ville treffe igjen. Det blir en veldig rotløs tilværelse med få holdepunkter. Kunne skrevet mye om dette merker jeg.
Jeg er helt fasinert over at du fortsatte å gå etter at du hadde brukket foten..
Hva skjedde?
Og er foten bra nå?
God tur videre =)
Svar:
Hei Mette,
Etter at foten brakk dro jeg til Beijing og fikk den undersøkt. Så ventet 6-7 uker med hvile før jeg gikk videre. Den er fortsatt sår av og til, men den har helet seg skikkelig ser det ut for. Det var ingen stor dramatikk da bruddet skjedde. Jeg gikk raskt på en veldig ulendt fjellsti og stubbet tåen hardt i en enda hardere stein. Det gjorde vondt der og da, men jeg klarte å gå videre. Dagen etter kom reaksjonen, og jeg klarte knapt å legge vekt på beinet. Brudd i et bein i stortåleddet.
Takk - gleder meg til å nå målet :-)
Det må slite på føttene, og sikkert ogs skoenen å gå den lange turen. Hva slags sko bruker du?
Hilsen vandrer
Svar:
Hei Julie,
Ja - føttene har fått kjørt seg, men de klarer seg stort sett greit nå. Nå er det knær det går ut over. Har bare brukt ett par med støvler, men har gått meg gjennom 4-5 par med joggesko!
Fortell noen gode røver historier du har opplevd:)
Svar:
Hey Tony,
Hmmm - det er litt vanskelig å komme på disse på sittende rumpe - gjør seg bedre i et lag. Ifjor vinter vandret jeg langs muren, og det var bikkjekaldt. Rundt minus 20 på nettene. Det nærmet seg kvelg og mørke og kulde. Jeg kom til et hus, og så at det var liv der. Gikk sakte opp til huset og banket på døra. Det inne var det en dame i 40 årene. Hun så meg... og gikk inn i et annet rom!! Hun var redd for meg rett og slett, og ville ikke ha noe med meg å gjøre.
Jeg ble litt irritert, og litt fortvilet, for jeg ville gjerne unngå nok en bikkjekald natt. Så så jeg en annen dør til venstre. Banket på der, og en hyggelig gammel kar åpner opp. Ti minutter senere sitter jeg på senga hans som er god og varm. Han smiler et halvveis tannløst smil, og drar fram en halv vannmelon. Den er minst 2-3 måneder gammel, og jeg synes den ser helt gjennområtten ut. Han smiler igjen og begynner å spise av den. Så langer han skjeen over til meg og peker på melonen. Jeg må jo prøve, og dupper skjeen nedi den geléaktige gråe masse. Begynner å spise, og det viser seg at det smaker godt og forfriskende!!
Her ser du et bilde fra det festlige laget
http://www.thegreatwallker.com/images/media_resources/small/China_05677_131209.jpg
Han til høyre altså!!
Hei!
Imponerende prosjekt du er ute på...
Har du noen bilder fra turen som vi kan se på nett?
Svar:
Jeg har forsøkt å legge ut et nytt bilde hver eneste dag, så det er mange bilder der ute. Sjekk http://picturesfromchina.com/
Jeg har spart på de aller beste perlebildene og vil bruke de i foredraget. Planlegger også å selge bilder fra Kinaopplevelsen når turen er over.
Det er vel ikke mange hotel der?
Svar:
Jeg sover mest på ryggen, men i begynnelsen ofte på venstre siden. Varierer litt :-)
Stort sett har jeg ligget i telt. Noen ganger hjemme hos snille mennesker, og noen ganger i bittesmå gjestehus. Av og til drar jeg inn til større byer for å ta en liten pause og spise meg opp.
Har du noen gang på turen vurdert å gi opp, ta inn på hotell og kalle det en ferie istedet?
Svar:
Jeg har dratt til hotell av og til. Når man vandrer i Gobiørkenen på sommerstid, eller vandrer langs grensen til Indre Mongolia på vinterstid, så er man dum hvis man ikke passer på sikkerheten. Når det har vært uforsvarlig å gå videre, har jeg ligget lavt.
I løpet av denne turen har jeg aldri vurdert å gi opp. Dette er en drøm som jeg har hatt mere enn halve livet, og jeg ønsker å gjennomføre den. Har kanskje hatt noen 'hva i *** driver jeg med' episoder, men de har aldri vart mere enn 2-3 minutter.
Hvor skal du bo når du kommer hjem? Og hva skal du leve av?
Svar:
Siden jeg solgte huset mitt før jeg dro, så har jeg sånt sett ikke noe hjem å komme hjem til! Jeg kommer til å bo hos foreldrene mine i starten, og ta det derfra.
Jeg har et enormt billedgalleri fra Kina nå, og ønsker å skrive bok og holde foredrag ikke bare om mine strabaser langs muren, men også om Kinesisk kultur, mennesker og natur. Inntrykket jeg sitter med er at Nordmenn flest vet ganske lite om Kina, og det ønsker jeg å gjøre noe med.
Har du lært deg litt om østenskunst og martial arts på veien?
Svar:
Jeg har ikke lært noe om dette underveis. Men i 2001 besøkte jeg Kota Kinabalu - Malaysisk Borneo. Der studerte jeg Tai Chi hver dag i fire måneder av en Kinesisk Tai Chi Master. Veldig spennende og givende opplevelse!
Har du sett noen dyr på veien?
eller er det bare plastposer og vannflasker, du treffer på?
Svar:
Hmmm - det er mange dyr her, men veldig veldig lite ville dyr. Langs veiene har jeg sett utrolig mange døde dyr. Noe av det mest spennende var nok da jeg traff på en flokk med Bakrianske kameler. De ble gjetet, men i vill tilstand er disse kamelene blandt de aller mest utrydningstruede i verden. De slår pandaene langt ned i støvlene på den skalaen dessverre.
http://www.thegreatwallker.com/images/media_resources/small/China_01891_260609.jpg
Har du opplevd noe ubehagelig på turen? Varierer gradestokken mye? Er det kaldere om natten enn om dagen? Og hvor sover du underveis?
Svar:
Ja - det er kaldere om natten enn om dagen. På vinteren har det vært nede i rundt -23, og isommer var det oppe i +43 grader på det varmeste. I ørkenen er det overraskende stor forskjell i temperatur på dag og natt. (Se tidligere svar på hvor jeg sover, og ubehagelige hendelser)
Hvor hett har det blitt på turen? Hva gjør du for å beskytte huden mens du er ute og går?
Svar:
Hei hete Merete
+43 grader i nordlige Beijing i sommer. Det må vel regnes som hett? Da måtte jeg sitte pal stille under noen trær 3-4 timer på det varmeste. Har med solfaktor 50 og en skjorte med faktor i hver tråd.
Følte du at du var alene på muren noen gang? Eller er det vandrere hele veien?
Svar:
Jeg gikk rundt 300 mil før jeg traff på noen som helst som vandret langs muren. Bortsett fra de mest turistifiserte stedene, er det svært få som vandrer muren. Veldig mange dager var det bare en gjeter eller to jeg traff hver dag. Det har gått mange dager hvor jeg ikke har truffet noen, selv om det er en del folk som bor i Kina.
Hvorfor i alle dager gjør du dette?
Svar:
Fordi jeg ønsker å oppfylle en gammel drøm Rita. Jeg ønsker å gjøre om den drømmen til opplevde øyeblikk. Jeg ønsker å leve livet litt hardt i en periode så jeg får brynt meg litt. Jeg ønsker å treffe nye mennsker, ta interessante og vakre bilder, bruke kroppen, spise godt og sove godt.
Når jeg sitter på gamlehjemmet på mine gamle dager, og sikelet renner sakte nedover det ene kinnet, så vil jeg ha et galleri med opplevelser som vil gjøre at jeg føler meg rik og at jeg har levd livet til det fulle i perioder.
Har du noen bra tips om gnagsår?
Svar:
Hei Sølve - se tidligere svar
Hei. Dette så jævlig tøft ut. Hvor mye penger bruker du på denne turen? Lever du på ris og nudler? Hvordan bor du underveis? Blir man ikke plattfot?
Svar:
Kent - ut ifra det jeg har forstått så blir man faktisk plattfot av ikke å gå slike turer. Når foten blir brukt, så får alle musklene gjort det de skal, og da unngår man plattfot.
Jeg anslår å ha brukt rundt kr 10.000 i måneden. Det innebefatter utstyr som telt, soveposer, liggeunderlag osv. Det går mye i ros og noodler - nøtter, kokte egg, kjeks, av og til bananer og epler hvis sesongen er riktig. Det fine med Kina er at man trenger ikke en så veldig stor by før de kan diske opp noen virkelig gode retter. Spiser også Doufu, forskjellige kjøttretter osv.
Se tidligere svar om hvordan jeg bor underveis.
Hei Robert,
Hvorfor akkurat den Kinesiske mur? Hva var forventningene dine før du dro og hvordan har det levd opp til forventningene?
Mange opplever Kina som elsk eller hat, og jeg antar du har kommet frem til å elske Kina. Det kan være ett vanskelig land å reise i som turist, ettersom språk og kultur er så forskjellig. Hva har vært dine største kultur sjokk? Har det vært vanskelig å kommunisere og komme deg frem?
Hva liker du best med Kina?
Mvh Gro
Svar:
Hei Gro,
Mange interessante spørsmål!
Den Kinesiske muren fordi det var den jeg så bilde av på veggen i et ungdomsherberge i England mere enn tjue år siden. Og det var der drømmen startet.
Annerledes språk og kultur har uten tvil gjort dette til en mer utfordrende tur. Et par av de største kultursjokkene har nok vært den jevne Kineserenes enorme toleranse for høye lyder. En annen ting er at jeg liker litt privatliv - slik tenker de ikke her. En gang tok jeg inn på et gjestehus, og lukket døren bak meg og slang meg ned på sengen. Ti minutter senere kom eieren rett inn uten å en gang vurdere å banke på døra, gikk bort til et lys, og demonstrerte hvordan det skulle slås av og på før han gikk ut igjen. Herlig :-)
Det er mange ting jeg liker med Kina. Jeg liker meg veldig godt ute på 'landet' blandt bønder og gjetere. Ett enklere liv på mange måter, selv om livet kan være veldig hardt. Det er kanskje fordi jeg kommer fra Norge at jeg lengter etter disse tingene.
Hva har vært den fineste opplevelsen på turen?
Svar:
Det har nok vært mange fineste. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg tilbake i godstolen og finne fram til det aller beste. Å slå opp teltet langt inn i Gobiørkenen med en helt klar stjernehimmel er en stor opplevelse i seg selv. Å vandre langs en flott 8 meter høy mur midt i ørkenen er en unik opplevelse. Stadig vekk, så vender tankene mine tilbake til veldig gjestfrie mennesker som har hjulpet meg underveis. Dette har beriket turen i store monn.
Hva er den værste opplevelsen på turen din?
Svar:
Hei Ole - se tidligere svar, så kommer det oppe noen opplevelser
Har du fått noe hjelp på turen? Bærehjelp, matforsyninger, nye forsyninger med gnagesår plaster e.l.
Svar:
Jeg gikk sammenmed broren min en måned i begynnelsen, og det var en hjelp i forhold til språket. Mat har jeg skaffet underveis. Foreldrene mine har bistått i stor grad med å sende nedover sokker, joggesko, støvler, liggeunderlag og andre ting. Men med selve turen, så har det vært å bøye seg framover og sette ett bein foran det neste...
Kom hjem Robert - alt er tilgitt - he-he-he !!!!!!
Stor klem Mamma
Svar:
Takk for det mamma! Jeg gleder meg til å komme hjem nå ja!!! Kan vi spise den retten med kjøttdeig, nøtter og rosiner og ost på toppen en kveld?
Vi sees snart :-)
Hvordan er det å være nordmann i Kina i disse dager? Etter nobelprisen virker det som om hele kina avskyr Norge. Merker du noe til det? Vet vanlige folk noe om nobelprisen, bryr de seg? Opplever du noe negativt?
Svar:
Hei Karl
Jeg har ikke opplevd noe negativt. Livet går videre i Kina. I Kina er mellom 200 og 300 millioner mennesker blitt dratt ut av absolutt fattigdom til et bedre liv de siste årene. Det er en enorm bedring for veldig mange mennesker. Slike ting bryr de seg nok mere om.
Har du ikke j... vondt i beina nå?
Svar:
Hahaha... :-))
Ingen smerte varer til evig tid Kurt.
Har du angret noen gang? Hvordan har det vært å gå sammenliknet med drømmen du hadde? Like bra eller verre?
Svar:
Jeg har ikke angret på denne 'greia' nei.
Det har nok vært en del ting som har vært annerledes enn det jeg så for meg. Blandt annet det med kultur og språk som har gitt meg ekstra utfordringer. Når man er i en så annerledes kultur, så opplever man en del ting som kan være veldig frustrerende. Jeg går mutters alene, og da får jeg ikke utløp for disse tingene. Over tid blir det til tider utfordrende å håndtere.
Når man sitter tørrskodd i Norge og drømmer om å gå hele muren, så er det vanskelig å se for seg alt blodslitet. Det er vanskelig å se for seg de kveldene man legger seg med for lite mat eller vann. All smerten man skal gjennom. Alle utfordringene. Men dette er absolutt en del av eventyret. Å mestre problemer som dukker opp på en best mulig måte.
"I store temperaturforskjeller, med blod- og vannblemmer, scorpioner i teltet og en brukket fot, har Robert Løken vandret langs den kinesiske mur i halvannet år. Han har fortsatt 150 mil igjen til målet på grensen til Nord Korea"
Slik presenterer avisen deg til dette nettmøtet... hvorfor fortsetter du? WHY???
Svar:
Det hadde vært dumt å stoppet når jeg er så nærme målet vet du. Jeg gjør dette fordi det er en gammel drøm jeg ønsker å oppfylle. For en periode i livet ønsker jeg å leve livet hardt så jeg har noe å se tilbake på. Alle fly har svarte bokser som tar opp alt som skjer. Det siste halvannet året har mine svarte bokser sugd til seg utrolig mange spesielle opplevelser som jeg vil bære med meg resten av livet.
Hvordan skal du klare å gå tilbake til hverdagen etter en opplevelse som dette?
Svar:
Hei Linda,
Det gjenstår å se. Når jeg kommer tilbake så må jeg nok gjennom en 'reverse culture shock' som de kaller det. Jeg må også vende meg til å leve blandt mennesker igjen. Det ser litt rart ut når jeg skriver det, men det er en realitet. Jeg får ta det på samme måten som jeg har håndtert denne turen. Et skritt om gangen. Det å lage et foredrag og skrive en bok om vandringen vil nok være en fin måte å komme seg videre også.
Fantastisk hva du gjør! Men hvordan får du ordnet visum til de forskjellige landene, og hva sier de til at du skal krysse grensa gående?
Svar:
Ming dynastimuren som jeg har fulgt er i Kina fra ende til ende. Ingen grenser å krysse. Den eneste grensen jeg kommer til er Nord-Korea. Dit kommer jeg om rundt ti dager, og den grenser akter jeg absolutt ikke å krysse. Heldigvis er det en elv der, så jeg klarer nok å stoppe i tide.
Hva skal du etter turen? Tilbake til et liv innen IT? Har du tenkt på fremtidige stunts, eller er oppfyllelsen av denne drømmen den siste av reisene dine?
Svar:
Hei Set,
Jeg stiller meg åpen til fremtiden. Jeg skal i første omgang skrive bok og holde foredrag om opplevelsene i Kina. Så kommer neste kapittel, og det står fortsatt åpent.
Jeg har noen fremtidige stunts opp ermet, men ikke av denne størrelsen.
Spørsmål:
Av Nysgjerrigper , 17.11.2010Hei! Kan du si litt om hvordan muren er der du har gått? Den ser jo stor og flott ut på bildene man ser, men den er vel langtifra like hel hele veien, eller?