Får ikke ro i sjelen før Sigrid er funnet

ØSTENSJØ: – Tenk deg at ditt eget barn eller nabojenta blir borte, man blir jo helt tullerusk. Det er mørkt og natt og ingen vet hvor hun er… Det er ikke vanskelig å finne krefter til å hjelpe til da. Vi får ikke ro i sjela vi andre heller, sier Bengt Eriksen (47).

Trofast guttegjeng

Folk flest kjenner ham som hardtslående og analytisk fotballkommentator. Nå er det familievennen, koordinatoren og medmennesket man ser.

FØLG SAKEN OM SIGRID GISKEGJERDE SCHJETNE HER

I sol og regn, etter søvnløse netter og tydelig preget av at barndomsvennens datter er forsvunnet, har han informert og organisert frivillige. Takket overveldet og ydmykt for all hjelp.

Eriksen er oppvokst på Oppsal med Sigrids pappa, de er en del av en guttegjeng som har holdt kontakten og møtes jevnlig. Nå er de viktige støttespillere for Sigrids familie, sammen med kollegaer, studievenner og andre som står familien nær.

FØLG SIGRID-SAKEN PÅ BYDELENS HJEMMESIDE HER

Ekstrem fortvilelse

Vi møter ham ved Østensjø skole, der hundrevis av frivillige har møtt opp for å lete - dag etter dag. Med unntak av dagene etter 22. juli er det få som har sett en like vellykket mobilisering. Men Sigrid er fortsatt ikke funnet.

Eriksen kommer til avtalt tid, selv om han advarte om at noe plutselig kunne dukke opp. Han har mer enn nok å tenke på, likevel kommer han gående med en ekstra kaffekopp som han byr lokalavisen på.

– Jeg er bare én av veldig mange som gjør ekstremt mye. Min rolle hadde ikke eksistert hvis det ikke var for alle de frivillige som kommer hver dag, understreker han.

Eriksen vil ikke snakke om seg selv, fokuset er på å finne Sigrid.

– Fortvilelsen er jo ekstrem. Man trenger ikke livlig fantasi eller veldig mye empati og innlevelse for å tenke seg hvordan familien har det, sier han.

– Alvoret og fortvilelsen er selvfølgelig stor når du har venner som lider voldsomt. Folk skjønner kanskje ikke hvordan man klarer å holde seg oppreist i en sånn situasjon, men det er mye styrke å hente i velvilligheten og uselviskheten fra de som møter opp, sier han takknemlig.

– Vi må si til oss sjøl at når den tiden kommer, da skal vi sette oss ned med en øl og grine og le om hverandre. Men det er ikke tiden for det nå. Dette er forferdelig vondt og ulidelig, men hvordan jeg har det - det er en parentes i forhold til Sigrid og familien, sier han.

– Vi andre må stålsette oss for å være til hjelp. Det er så viktige ting å gjøre, at jeg har ikke tid til å grine. Å finne Sigrid er langt viktigere.

Uvirkelig

Det første han tenkte da han fikk høre at Sigrid var borte, var hva han kunne gjøre for å hjelpe til.

– Første rykket ut for å lete var etter initiativ fra pappaen til Sigrid. Utpå kvelden søndag ble det klart at familien ikke kunne håndtere saken alene. I samråd med pappaen fordelte vi ulike oppgaver, blant annet hvem som skulle håndtere alle telefonene. Det falt fort på plass, og så balla det på seg, sier han.

– Det første døgnet var helt uvirkelig, og uvirkelig er det fortsatt. Men den første uka var det noen av oss som ikke sov, bare var hjemom og hvilte litt. Vi fant ut at det er nødvendig å hvile, man må hente seg inn igjen så man får hodet over vannet og kan tenke klart, sier Eriksen.

– Nå har vi fått med flere så vi kan rullere litt på ansvaret. Hvis ikke segner alle om, og da er man ikke til hjelp.

Enestående lagspill

Eriksens erfaringer fra lagspill kommer til nytte i letingen.

– Jeg er vant med at når man jobber i lag, så må man forstå og akseptere at man har ulike roller for at laget skal bli bra, sier han.

– Det blir som på fotballaget; én må stå i mål, én må være lagleder og så videre. Mange av oss har god erfaring med det. Gruppelederne våre deler igjen ut ansvar, men alle er en del av et lag, sier Eriksen.

– De uerstattelige oppi dette spillet er alle de som leter. Vi som koordinerer er erstattelige, fastslår han.

Selv om de håpet på hjelp, har de ikke ord for hvor flott det er med alle som bidrar.

– Vi er helt overveldet, dette har overgått alles drømmer om hjelp, sier han.

– Politiet har aldri sett maken, de profesjonelle letemannskapene har aldri sett maken. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn, sier Eriksen.

– Et element er kanskje at det på skolen ikke har stått profesjonelle mannskaper, men kompiser og medfølende mennesker. Likesinnede. Ingen av oss har doktorgrad i leting, vi er amatører og lette å identifisere oss med.

Han understreker at de ikke forventer noe av noen.

– Det er ekstremt viktig å få frem at ingen må slite hverandre ut eller bebreide noen for at de ikke kommer hver dag. Det er lov å gjøre andre ting, sier Eriksen bestemt.

LES OGSÅ: Slik så Sigrid ut da hun forsvant

Håpet lever

Eriksen har fortsatt håp om at de skal finne Sigrid eller nye spor.

 – Jeg beholder håpet, har jeg så mye annet valg? Vi har tenkt å lete til vi finner, og vi må prøve å rigge oss til sånn at vi holder ut helt til vi finner, sier han.

– Vi går over i stadig nye faser av søket, og folk blir mer opptatt med skole og jobb. Vi er nødt til å planlegge lenger frem enn én dag av gangen, så får vi heller stoppe opp når det skjer et gjennombrudd. Det blir som i en hvilken som helst organisasjon, forskjellen er at denne organisasjonen har oppstått fryktelig fort og blitt svær. Og vi har en veldig vanskelig oppgave, for det er få ledetråder. Mulighetsområdet er uendelig…

På spørsmål om hvordan han tror Sigrid-saken vil prege nærmiljøet blir han usikker.

– Noen lurer kanskje på om det er mer utrygt her enn andre steder, men på den annen side må jo dette samholdet være en massiv demonstrasjon på at folk bryr seg om nærmiljøet. Når så mange engasjerer seg - det forteller meg at det er ekstremt mange som passer på nærmiljøet sitt. Det er en haug med velmenende nabokjerringer her, sier han.

Det er én som mangler

Eriksen retter en stor takk til alle som bidrar.

– Dere der ute skal vite at det holder liv i håpet. Og det holder mennesker oppegående, store som små, sier han rørt.

– Jeg trodde ikke det fantes så mange oppofrende og uselviske mennesker. Vi vet jo at det er mange som sitter hjemme foran tv’en med støkk i magen når sånt skjer, men her har folk tatt på seg joggeskoa og gjort noe med det. De har lett, ringt og tilbudt seg annen hjelp. Ingen har sett noe lignende før, og jeg tror ikke det fins noe lignende. De frivillige er en eneste stor diamant, men vi har fortsatt ikke funnet. Det er én som mangler...

LES OGSÅ:

Tromsø-gutt skrev sang til Sigrid

Hele Oslo sammen i letingen etter Sigrid

Har søkt 1300 kilometer etter Sigrid

– En helt spesiell jente