BUORM: Politiet mottok melding om mulig eksotisk slange i Prinsdal, men denne karen er ufarlig - en norsk buorm. Et sikkert kjennetegn er de lyse flekkene bak øynene.
Slo slangealarm, fant buorm
I forrige uke forårsaket en slange full utrykning til Prinsdal.
HOGGORM: Huggormen er giftig, og man bør oppsøke lege hvis man blir bitt. Bildet er av en hann.
SLETTSNOK: Slettsnoken er rask og sky. Den er ikke giftig, men kveler sitt bytte, blant annet huggorm.
Norske slanger
HOGGORM
- Huggormen (Vipera berus) er Norges eneste giftige slange og blir vanligvis 60-70 cm lang.
- Huggormen kjennetegnes på det svarte sikksakkmønsteret på ryggen, men Norge har et stort innslag av helt svarte individer også.
- Hannene er vanligvis blågrå og hunnene brunlige.
- Huggormen forekommer hyppig i Sør-Norge, men finnes fra kysten opp til 1000-1300 m.o.h. i alle typer miljø, selv om den ikke liker seg særlig i tett granskog.
BUORM
- Buormen (Natrix natrix) er Norges største slange med en lengde på opptil 1.35 meter.
- Den er oftest nesten svart av farge, og kjennes på sine 2 lyse, gulhvite nakkeflekker.
- Buormen legger 10- 15 egg i juli. Eggene klekkes vanligvis i september.
- Arten forekommer mest vanlig på Østlandet, men er funnet over hele Sør-Norge opp til Nordland.
- Buormen er ikke giftig.
SLETTSNOK
- Slettsnoken (Coronella austriaca) forekommer langs kysten i Norge fra Oslofjord-området til Rogaland. Den liker seg særlig på områder med tørre, solrike bakker med løvtrær og stein.
- Slettsnoken forveksles ofte med huggorm siden den er grå til brun med en rekke mørke flekker på ryggen som folk feilaktig tar for sikksakkstripe.
- Den blir 70-80 cm lang.
- Slettsnoken føder 3-15 unger i august til september.
(Kilde: Naturhistorisk Museum)
PRINSDAL: På Twitter kom følgende melding fra politiets operasjonssentral forrige uke:
«Vi har fått melding om en slange, halvmeter, grå med grønne prikker som ligger på veien. Øvre Prinsdals vei». Videre twitret politiet:
«En patrulje er på vei til stedet. De gleder seg ikke til oppdraget»
Brannvesen og politi kom til stedet og fikk kontroll på slangen som ble kjørt til Veterinærhøyskolen.
Det viste seg heldigvis å være den harmløse, norske buormen som var på tur i Prinsdal. Slangen har nå blitt sluppet fri ved Sværsvann.
Buormen
Tidligere førstekonservator ved zoologisk museum i Oslo, Per Pethon, humrer når han hører historien fra Prinsdal.
– Det blir ofte litt hysteri i Norge når det blir funnet en slange, men buormen er helt ufarlig, forsikrer han. Riktig nok kan den bite, men den har ikke gift.
– Men av og til, hvis den er klemt oppi et hjørne, kan den skille ut en vond lukt fra noen kjertler, omtrent som stinkdyret, forteller Pethon. De fleste norske buormene varierer i farge fra mørkegrå til svarte og de har to store gule flekker på nakken, bak øynene. Buormen kan bli 1,20-1,30 meter lang.
Slettsnoken
Det er tre slangearter i Norge. I tillegg til buorm og hoggorm har vi slettsnoken.
– Den er heller ingenting å frykte, sier Per Pethon. Slettsnoken er mest vanlig fra Oslofjord-området og nedover Sørlandet. Den er ikke giftig, men tar livet av sitt bytte ved kvelning.
– Det er veldig rask og er ikke så ofte observert av den grunn. Alle slanger er stokk døve, men de føler vibrasjoner i bakken og sniker seg unna før vi ser dem, sier førstekonservatoren. Slettsnoken har brune tegninger på ryggen som kan forveksles med sikksakkmønsteret til hoggormen. De blir 70-80 cm lange, og er brun eller grå.
Hoggormen
Hoggormen er den eneste giftige slangen i Norge.
– Blir du bitt av en hoggorm bør du alltid oppsøke lege. Stort sett sender hoggormen ut en liten mengde gift som er smertefull, men ikke veldig farlig. Men noen kan være allergiske, sier Pethon.
Hoggormen har et sikksakkmønster på ryggen.
– I hovedsak er hunnen brun og hannen stålgrå til grå. Noen av dem er kullsvarte og kan minne om buormen, men huggormen mangler de lyse flekkene bak øynene, sier Pethon. Hoggormen blir sjelden mer enn 60-70 cm.
Mange forveksler stålormen med en slange, men dette er faktisk en lemmeløs øgle.
– Den har et brungult og litt skinnende utseende, og er lett å skille seg fra slangene, sier Pethon.
Eksotiske slanger i Norge
– Har du fått mange historier om eksotiske slanger på ville veier?
– En sjelden gang hører man om slanger som rømmer fra folk som holder dem ulovlig, sier Pethon og legger til at for 20-30 år siden var det flere rapporter om boa constrictor i bananklaser.
– Met det har jeg ikke hørt om på i hvert fall 20 år, sier han.
Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet sier det er veldig sjelden de får henvendelser om eksotiske slanger.
– Men vi får en god del henvendelser om huggorm. Ofte lurer folk på om huggorm er fredet. Svaret er både ja og nei. De er fredet i naturen, men jaktloven åpner for avliving hvis de etablerer seg i boligområder, barnehager etc., sier Ottesen.
