OPPGITT: Arild Knutsen mener åpningstidene til sprøyterommet er et hån mot rusavhengige, og tilbudene er for dårlig. FOTO: Linn Therese Skulstad
– Hån mot rusavhengige
Rusavhengige sitter i skitne bakgårder og injiserer heroin. Det mener Arild Knutsen, leder i Forening for human narkotikapolitikk, er et bevis på at sprøyteutdelingen er for dårlig.
SENTRUM: Knutsen mener at en port for å hindre at rusavhengige oppholder seg i bakgården i Storgata 36 og injiserer heroin, ikke vil hjelpe på problemet.
– Det er ikke porten som er problemet. Problemet er at tilbudene ikke er gode nok. Selve problemet er ikke borte selv om det kommer en port, sier Knutsen.
Beboere på Prindsen omsorgsboliger forteller at de er livredde for å gå ut i bakgården, fordi rusavhengige bruker den blant annet til å injisere heroin.
Knutsen kan forstå frustrasjonen til Prindsen omsorgsbolig, men understreker at situasjonen er som den er, grunnet dårlige tilbud.
Og hadde kapasiteten for rusavhengige vært økt og utvidet med en funksjon som brukerrom, ville alle sittet inne og fått hjelp, i stedet for å sitte i uverdighet.
– Sprøyterommet skulle vært mer sentralt og mye større, fordi det er alt for lite og altfor kort åpningstid. Kapasiteten er sprengt og det er kun åpent i seks timer. Åpningstiden er et hån mot enhver heroinavhengig.
LES OGSÅ: – Rusavhengige blir trua av politiet
LES OGSÅ: – Krig mot narkobrukere gjør bare vondt verre
Knutsen forklarer at den sprengte kapasiteten skyldes at sprøyteluken i Tollbugata er stengt. Det er ikke sprøyterommet som er hovedproblemet, men selve sprøyteutdelingen.
– De stengte sprøyteluken på dagtid fordi politiaksjonen ikke skulle få skylden for Plata-aksjonen. De stengte sprøyteutdelingen i et område hvor det er mange andre gode tiltak rundt, og deler det ut i Storgata 36 i stedet, hvor handlingsrommet er trangt. Da går dem i nærmeste bakgård å injiserer.
Knutsen mener og tror at det ikke er flere sjenansetiltak, porter, vakter og mer politi som trengs, men andre ting vi burde legge til rette for.
– Problemet er den tilstanden disse må leve i. Vi bør derfor legge til rette for å fjerne livsfaren, hindre smitte og brukt utstyr, og finne andre måter å skape verdige liv med kontakt med fagapparat på. Det er ikke bra nok og ingen er så lite verdt. Det er ikke til å godta, avslutter han.