LEGGER FRAM STATSBUDSJETTET: Finansminister Sigbjørn Johnsen.
Mer til skoler, barnehager og politi
Stor spenning rundt Sigbjørn Johnsens framleggelse av statsbudsjettet. Hvem får mer penger? Hvem får mindre?
Om statsbudsjettet, og dets innvirkning på Oslos budsjett
- Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år legges fram for Stortinget om høsten, i flere forskjellige dokumenter.
- I Nasjonalbudsjettet gir regjeringen en oversikt over samfunnsøkonomien og begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag.
- «Gul bok» inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak.
- Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter.
- Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, som bestemmes i statsbudsjettet.
- Kommunene, for eksempel Oslo, må foreta nødvendige prioriteringer mellom de ulike oppgavene.
- Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges, og de ressurser som gjøres tilgjengelige.
- Kommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling).
- Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, og dels som øremerkede tilskudd. Det vil si at kommunepolitikerne kun styrer en del av pengene de tildeles.
Kilde: statsbudsjettet.no
OSLO: Statsbudsjettets grunnlag er arbeid, verdiskapning og velferd. Det sier Sigbjørn Johnsen som nå legger fram statsbudsjettet i sin finanstale på Stortinget.
– Aldri tidligere har vi vært så rike som nå, og arbeidsledigheten er lav, sier han, og forteller at oljeinntektene er gode.
Likevel mener finansministeren at det er viktig å spare i gode tider, slik at landet blir økonomisk rustet til nedgangstider.
- Det er arbeidet som skal bære Norsk økonomi, ikke oljeinntektene. Derfor må man tilrettelegge arbeid for folket, sier Johnsen.
Dette er noe av momentene i talen:
122 milliarder oljeinntekter skal brukes i 2012.
Barnetrygden videreføres slik som i dag.
Tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne skal etableres.
50 millioner kroner mer til barnevern i kommunene.
1500 flere plasser i omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal etableres.
Det gis øremerkete penger til en demensplan til kommunene.
Sykehusenes økonomi skal styrkes.
25 milliarder til forskning.
2,2 milliarder kroner mer enn i 2011 bevilliges til jernbaneutviklingen.
Politiet og beredskapen får 2,2 milliarder mer enn i år.
NRK lisensen øker med 95 kroner
Skattefradraget etter kjøp av dyre medisiner til kronisk sykdom fjernes i løpet av tre år. I stedet putter regjeringen penger direkte inn i budsjettet som skal dekke slike utgifter.
Ingen avgiftsøkninger på bensin og diesel.
Merverdiavgiften på mat øker.
Mindre rom for økt bruk av oljeinntektene.
Økt kontantstøtte for de med barn mellom 13 og 18 måneder, samtidig som støtten for toåringer fjernes.
Avvikler forskningsfondet.
Stiftelsen Horisont/Mela-festivalenfår en økning på 1,5 millioner kroner, blant annet til styrking av driften i forbindelse med innflytting i nye lokaler i Schous-kvartalet.
40 millioner til satsingen på områdeløft i Groruddalen.
Minstefradraget for lønnsmottakere, økes fra 36 til 38 prosent.
Johnsen trekker fram finanskrisen i 2008, og mener at budsjettet gjør Norge godt forberedt på en eventuell ny krise.
Del på Facebook
– Skoler og barnehager styrkes, kommuner får en økt bevilgning, det blir mer penger til vei og jernbane. Politiet styrkes. Men vi må si nei til mye i et slikt budsjett også. Budsjettposter skal ikke bare fortsette å øke, selv om det har gjort det tidligere, forteller Johnsen i sin tale.
Han advarer mot å bruke for mye penger, da resultatet kan bli en stor gjeld.
LES HVA DE ANDRE PARTIENE MENER HER
DittOslo oppdaterer saken underveis.
