Øst mot vest

OSLO: – Det er da mange grunner til å reise over elva. For eksempel mener jeg at Paradisbukta, eller «Parra» som den egentlig heter, er verdt både to og tre besøk i løpet av en sommer, sier redaktør i Østkantavisa, Nils Skumsvoll. Oppvokst på Makrellbekken. Beste vestkant altså.

– Joda, men jeg tror kanskje at mange på vestkanten ikke skjønner at vi har naturperler i øst også. Lite er mer idyllisk enn å slenge seg på sykkelen en varm sommerdag og dra for å bade i Elvåga, sier Hege Bjørnsdatter Braaten, konstituert redaktør i Lokalavisen Frogner & St. Hanshaugen. Oppvekst på Høybråten, lengst ut i Groruddalen.

Oppdaget nye sider

Rollebytte er kanskje en god beskrivelse for både Skumsvoll og Braaten altså, så la oss høre hva de liker best med sin nye del av byen.

– Fiskesuppe og kald pils i solnedgang på dekket til M/S Innvik. Alt dette mens du nyter synet av dem som ikke vet bedre og må stå i kø for å kjøpe det samme måltidet til tidobbel pris på Operataket, sier Skumsvoll.

– Shopping! Jeg er østkantjente og er følgelig ikke gjort av penger, men tar man seg en liten spasertur rundt på Frogner, kan man bli overrasket over at man faktisk finner både billig og bra. Og det skader jo ikke at man får med seg mye fin arkitektur og hageprakt på kjøpet.

– Hva har dere oppdaget på deres nye side av byen?

– Roen. Det er flere folk, men mindre stress i Oslo øst, sier Skumsvoll.

– Jeg tror det må være at vestkantfolk slettes ikke er en gjeng med snørrhovne overklasseunger. Det er veldig mange jordnære, «vanlige» og engasjerte mennesker her, sier Braaten.

Litt om fordommer

– Og hvordan var egentlig fordommene før?

– Jeg trodde nok at Oslo øst var mer utrygt og kaldt da jeg var i tenåra. Jeg hadde knapt vært lenger øst enn Nationalteatret før jeg fylte 16. Ord som Holmlia og Furuset var noe jeg sammenlignet med en krigssone. I dag vet jeg jo at det er helt feil. Det er like trygt på Hasle som på Ullern, sier Skumsvoll.

– Jeg må nok si at vi på østkanten levde med en del fordommer mot vestkantfolk. Vi synes de var sossete og vi likte vel å tro at vi var tøffere enn gangsterne i Harlem. I ettertid ser jeg at både steder og folk på vestkanten likner umiskjennelig på dem jeg vokste opp med. Selv om jeg synes det er litt stas med en vennskapelig øst-vest-krig koker det vel ned til at vi er ganske like på begge sider av byen, sier Braaten.

– Så hvordan tilbringes årets sommer?

– Jeg skal sette meg bak rattet i min Porsche Cayenne og legger kursen mot Tjøme. Jeg kjører i kollektivfeltet og tenker ikke så mye over hva bøtene kommer på om jeg skulle bli stoppa på veien. Så er det vel champagne og gåselever på dekk over sundet til ferieparadiset da, mens vi skåler og ler av de fastboende fordi de har trebåter, sier Skumsvoll.

– Jeg skal hyppe poteter i en kolonihage på størrelse med en kvadratmeter for å klare vinteren som kommer. Deretter deler hele familien en pinne-is til lunsj og hopper over middagen så vi får råd til å ta t-banen hjem, sier Braaten.

Lettere ironisk.

Publisert fredag 25. juni 2010 kl. 15:00.
Sist oppdatert fredag 25. juni 2010 kl. 13:08.