– EKSTREM NØD: Kari Gran har sett seg lei på rasismen og styggheten som de rumenske tiggerne lever i. – De er mennesker med et hjerte og en ydmykhet. Nå er det på tide at vi behandler dem slik!
– Romfolket må behandles som mennesker!
Kari Gran er opptatt av helt andre sider av de rumenske tiggerne enn det Ruskengeneralen og politiet fremhever. – Nå må vi begynne å behandle dem som mennesker!
ET KOMPELKST PROBLEM: Rumenerne er tvunget til å sove ute, og ofte er barna med dem. Når barna er under 18 år, må politiet gripe inn og kontakte barnevernet. På bildet ønsker politiet å ta med seg en 17-åring til barnevernskontoret.
Fakta om Romfolket
- Rom-folket kom opprinnelig fra India, men ble angivelig furfulgt i år 800. De reiste videre til midtøsten.
- Omtrent 500 000 sigøynere drept i konsentrasjonsleire under annen verdenskrig.
- De fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa, de fleste i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania.
- Det er usikre estimater for hvor mange fra romfolket som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere.
- Mange av de voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet, og giftemålsalderen er lav.
- Man antar at det finnes mer enn 10 millioner mennesker med tilhørighet i romanifolket.
- Romfolket har ingen felles opprinnelig religion, men man kan finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres.
- Renhetsbegrepet er en viktig del av kulturen. Den som forlater gruppen til fordel for en "gadje" (uren - ikke sigøyner) risikerer fortsatt å bli utstøtt.
- Romfolket har gjennom historien vært kjent for å være dyktige musikanter.
OSLO: Kirkens Bymisjon har nær kontakt med rumenske tiggere. Kari Gran, daglig leder av Møtestedet, forteller dittOslo at hun ikke kjenner seg igjen i mange av fremstillingene av tiggerne.
– Vår erfaring er at de lever i en fortvilet situasjon og i ekstrem fattigdom, sier hun.
Vil ikke tigge
DittOslo fortalte denne uken om de slumliknende forholdene rumenerne lever i. Gran mener myndighetene bør bli bekymret over at mennesker i Oslo lever under slike forhold.
Se bilder av forholdene her!
– Når man ser den ekstreme nøden de lever i, må norske myndigheter reagere. Man kan ikke sitte og se på at noen lever i nød, mener Gran.
Hun snakker jevnlig med mange av de rumenske tiggerne.
– De ønsker ikke å være her, de ønsker ikke å tigge penger. Men de kommer hit fordi de ikke har muligheter til å skaffe seg penger til seg og familien hjemme. For å overleve må de tigge, selv om de ikke ønsker det.
Ekstrem fattigdom
Kirkens Bymisjon har vært i Romania og sett boforholdene til romfolket.
Del på Facebook
– De lever under svært vanskelige forhold. Ja, de har kanskje et hus, men her lever opptil ti personer på ett rom, uten kloakk og strøm. De er ofte uten penger til ved selv på vinteren, forteller Gran.
Sosialstønaden i Romania ligger på om lag 180 kroner i måneden, noe som ikke dekker basisbehovene.
– Det er ekstrem fattigdom som tvinger mennesker til å gjøre ting de egentlig ikke vil. En mann vi snakket med fortalte at dersom han velger å bare spise poteter hver dag, dekker pengene dette. Med andre ord holder ikke dette til strøm eller andre levebehov, sier Gran.
Brant ned hus
Ofte må tiggerne låne penger i hjemlandet for å overleve, og dersom det ikke blir betalt tilbake, stiger rentene og truslene hagler.
– En annen vi snakket med forteller at de han lånte penger av i hjemlandet kom med trusler fordi han ikke klarte å betale tilbake de pengene han hadde lånt fort nok. Huset hans brant ned. Han mente selv at dette var resultatet av det ubetalte lånet, forteller Gran.
(Vaterlandsområdet er et område rumenske tiggere slår seg til på. Sporene etter dem kan lett skues.)
På grunn av den ekstreme fattigdommen reiser rumenerne til Norge på turistvisum. Ifølge Gran blir de som regel ikke lenger enn visumet tilsier.
– De vil jo bo hjemme med familien. Etter å ha vært i Norge, reiser de hjem og bor så lenge de kan hjemme. Men de kommer ofte tilbake igjen, sier hun.
Under reisen og oppholdet i Norge risikerer ofte tiggerne å pådra seg mer gjeld.
– Sjåførene som kjører dem til Oslo tar som regel mye penger for turene. Ofte må tiggerne også betale penger dersom de skal oppholde seg innendørs. Noen tar penger for å leie ut soveplass i bilene sine, andre styrer i falleferdige hus. Der tar de penger for at andre får sove på gulvet, sier Gran
Hun opplyser om at Kirkens Bymisjon ikke opplysninger som tilsier at det er mafiavirksomhet eller organisering av tiggingen.
– Men vi kan se maktstrukturer innad i familiene som kan bekymre oss, sier Gran.
Nedverdiget
I Norge fylles tiggekoppen stort sett med 50–200 kroner dagen. Dette er ikke kjempemye, men det er penger nok til å kunne gi familien basisbehovene hjemme i Romania.
( I Norge må rumenske tiggere sove ute i slumliknende forhold. Her sover en 17 år gammel gutt)
– Overlevelsesmulighetene i hjemlandet er små. Mange forteller at de opplever det nedverdigende å tigge, sier Gran.
De er mennesker
Gran mener at Oslo kommune må bedre forholdene til rumenerne.
– De har ikke et ønske om å gjøre fra seg ute, men det er en nødssituasjon. Når mennesker er i så ekstrem nød må vi reagere, mener hun.
Oslo by trenger et sted der også mennesker uten rettigheter i Norge kan få et minimum av humanitet.
– Det må være et sted å være inne på natten, i alle fall om vinteren, man må få et enkelt måltid og tilgang på sanitæranlegg. Andre husløse får plass på hospits, men det gjør ikke de rumenske fordi de ikke har rettigheter i Norge. I tillegg bør de få rådgivning, sier Gran.
Hun mener også at norske politikere kan ta opp de problematiske leveforholdene til romfolket i de europeiske foraene det er mulig.
– I all hovedsak er det hjemlandene som har hovedansvaret for å ta et oppgjør og bedre levekårene for romfolket. De blir ofte diskriminerte og utstøtt av samfunnet, sier Gran.
Hun mener at vi er nødt til å begynne å vise humanitet mot romfolket, og begynne å se på dem som mennesker.
– Jeg opplever dem som mennesker i ekstrem nød, med en ydmykhet, sårbarhet og stor lojalitet og kjærlighet til familie. En kvinne fortalte at det aller verste for henne med å være i Norge var å se hvor godt norske barn har det, og samtidig vite hvor lite hun selv har å tilby sine barn, sier Gran.
