– Overgrepene skal dokumenteres

SMESTAD/VESTBREDDEN: – Jeg var aldri ordentlig redd, sier Jan Briseid og tar en slurk av den varme kakaoen.

– Eller, det var en gang, i Øst-Jerusalem. Det var en bikkje der som virkelig var ondsinnet.

Den flekket tenner og jeg kjente da at jeg var redd. Jeg hadde et eple i hånden som jeg holdt hard i. Tanken var at jeg kunne bruke det for å få den unna ved å kjøre det inn i ansiktet på den, sier Briseid.

Folkeopplysningen

Hans interesse for Vestbredden og palestinere som lever under okkupasjon ble for alvor vekket da Gaza ble bombet i 2008/09. I 2009 reiste han, for første gang, på en ti dagers tur til Vestbredden.

Han måtte gjøre noe mer; Være der nede over lengre tid og å opplyse folk om hva som faktisk skjedde.

– Det var jo ikke bare å dra tre måneder. Jeg har en kjæreste og en sønn som da var to år, så det var ingen selvfølge at jeg kunne dra. Jeg er med andre ord utrolig takknemlig for at jeg fikk 100 prosent støtte hjemmefra og at vi hadde besteforeldre i Oslo som gjerne ville hjelpe til, sier Briseid.

Han satte seg på flyet i mars, med hodet fullt av tanker. En av dem var at for hver negative facebook-oppdatering om forholdene, skulle det komme to positive.

– Det fikk jeg ikke til dessverre, sier han.

Motstanden knuses

«Så langt i år har 32 barn blitt arrestert i denne byen med innbyggertall noe høyere enn Alta og Hønefoss. Jeg har selv sett barn bli arrestert her, blant annet under en demonstrasjon for drøyt to uker siden.»
Innlegg på Jan Briseids blogg 26. april.

– 7500 palestinske barn ble arrestert fra 2000 til 2010, den yngste bare 12 år. Barn tas for å knuse motstanderne. De blir som oftest sittende tre til fire måneder i fengsel, men noen opp til et år, sier han.

I de tre månedene Briseid var på Vestbredden jobbet han som solidaritetsarbeider i samarbeid med PSP (Palestine Solidarity Project). Målet var å dokumentere fra hverdagen og å bidra for å bedre situasjonen. Han var i tillegg norsk koordinator for «Welcome to Palestine».

– Jeg deltok blant annet i ti forskjellige demonstrasjoner. Hver lørdag siden 2006 har innbyggerne i Beit Ommar demonstrert mot blant annet stjeling av land, den pågående byggingen av muren og veier som kun israelere kan kjøre på.

Demonstrasjonene holdes så nær bosetningen Karmei Tzur (720 bosettere) en kan komme før bevæpnede soldater, eventuelt piggtråd og 2,5 meter høyt gjerde gjør ytterligere fremmarsj umulig, sier Briseid.

Nær døden

Det holdt på å gå skikkelig galt en gang. Jan Briseid står da sammen med flere frivillige på taket av Center for Freedom and Justice for å overvære en demonstrasjon. En kanyle med tåregass skytes mot dem.

– Den traff taksteinen foran oss og føyk videre over hodene våre. I den farten kunne det gått skikkelig galt. Hadde noen av oss fått den i hodet, tør jeg ikke tenke på hva som kunne skjedd, sier han.

– Svært vanskelig

14. mars 2012: Onsdag morgen fylte vi opp en opp en ni-seter med hakke, krafser og skyhøy arbeidsmoral. Vi kjørte avgårde til Hebron, en mil sør for Beit Ommar. 40 oliventrær og 10 mandeltrær med en sjåfør tok plass i bil nummer to. Trærne skulle plantes på en høyde på eiendommen til bonden Ysri Al-Jamal, rett sør for Hebron.

– Ødeleggelsene, som kutting og brenning av oliventrær, var vanskelig å forholde seg til. Jeg skriver blant annet om dette temaet er innlegget «David mot Goliat». Landsbyen al- Tuwani, som i dag har cirka 250 innbyggere, livnærer seg av salg av oliven og av 5-6000 sauer.

Palestinerne her angripes nesten ukentlig av ekstreme settlere. Oliventrær kuttes ned, gress brennes, cisternene forgiftes med døde kyllinger og det puttes rottegift i drikkevannet til sauene, forteller han.

Briseid møtte aldri på noen settlere, men soldatene forholdt han seg daglig til på daglig basis.

– Jeg hadde et ønske om å lære meg arabisk der nede, men det fikk jeg dessverre ikke gjennomført. Jeg er likevel svært fornøyd med oppholdet og synes selv jeg har sett og lært mye om situasjonen.

Les mer på Jan Briseids blogg